Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Loreto Carmona, Universidad Camilo José Cela, Madrid, Spania
- opponent: Dr. William Dixon, The University of Manchester, London, UK
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Odd Brørs, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Gunnar Husby, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Tore K. Kvien, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hos pasienter med leddgikt og utilstrekkelig effekt av metotreksat er det mer effektivt å legge til en TNF-hemmer enn andre sykdomsmodifiserende legemidler. Legemiddelet metotreksat er mer effektivt enn sulfasalazine i behandlingen av leddgikt tidlig i sykdomsforløpet. Dette er blant hovedfunnene i doktorgradsavhandlingen til lege og forsker Elisabeth Lie ved Diakonhjemmet Sykehus.
I sin avhandling ”Effectiveness of synthetic and biological disease modifying antirheumatic drugs in patients with inflammatory joint diseases” har hun undersøkt ulike aspekter vedrørende effekt av sykdomsmodifiserende legemidler og behandlingsstrategier brukt ved leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisleddgikt og Bekhterevs sykdom. Effekten av metotreksat ved psoriasisleddgikt ble også undersøkt, og konklusjonen var at effekten på sykdomsaktivitet, funksjon og helserelatert livskvalitet var moderat ved denne sykdommen og noe mindre enn ved revmatoid artritt. I tillegg ble det vist at skifte fra en TNF-hemmer til en annen kan være en effektiv strategi hos pasienter med Bekhterevs sykdom som har manglende effekt eller bivirkninger av sin første TNF-hemmer. Tilsvarende funn er tidligere gjort ved revmatoid artritt.
Alle de tre sykdommene har potensielt alvorlige konsekvenser for funksjon og helserelatert livskvalitet og er forbundet med økt dødelighet. De senere årene har man imidlertid gjort store fremskritt i forståelsen av disse sykdommene, og avhandlingen bidrar med ny kunnskap som vil kunne fremme kvaliteten på legemiddelbehandlingen. Avhandlingen er basert på data fra NOR-DMARD-studien hvor man de siste 11 årene har samlet data på om lag 7000 pasienter som har startet behandling med sykdomsmodifiserende legemidler. Pasientene har blitt systematisk og regelmessig fulgt opp med spørreskjemaer, måling av sykdomsaktivitet og registrering av bivirkninger. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom fem norske revmatologiske avdelinger.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova