Disputas: Stine Marit Moen - Nevrologi

Cand.med. Stine Marit Moen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Multiple sclerosis, bone health, and vitamin D.

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Førsteamanuensis Jan Lycke, Institutionen för neurovetenskap och fysiologi, Göteborgs universitet, Göteborg, Sverige
  2. opponent: Professor Unni Syversen, Institutt for kreftforskning og molekulær medisin, NTNU, Trondheim, Norge
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Eirik Helseth, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Tor-Arne Hagve, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Trygve Holmøy, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Lege og forsker Stine Marit Moen har funnet at redusert beintetthet er vanlig allerede hos nydiagnostiserte pasienter med multippel sklerose (MS) og hos pasienter som har hatt sitt første symptom som kan tyde på at de er i ferd med å utvikle MS. Markører på beinomsetning var ikke forskjellig hos disse pasientene sammenlignet med kontrollpersoner uten sykdommen, noe som kan indikere at den dårligere beinstatusen ikke er nyoppstått hos pasientene. Flere pasienter, også uten tegn på funksjonstap, rapporterte om økt falltendens, men de hadde ikke hatt flere beinbrudd i voksen alder sammenlignet med jevnaldrende kontrollpersoner. Beinhelsa til nydiagnostiserte MS-pasienter har ikke blitt undersøkt systematisk tidligere, og funnene i denne avhandlingen indikerer at tiltak for å ivareta beinhelsa bør iverksettes allerede tidlig i sykdomsforløpet.

MS er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og er en av de vanligste årsakene til nevrologisk invaliditet hos unge voksne i den vestlige verden. Sykdommen debuterer vanligvis i 20-40 års alder og gir varierende symptomer og funksjonssvikt. Beinskjørhet er vanlig hos pasienter med langtkommen MS og har vært antatt å skyldes mangeårig kronisk sykdom med ledsagende endringer i fysisk aktivitet, ernæring og medisinering.

Avhandlingen har belyst ulike aspekter ved beinhelse og vitamin D ved MS på bakgrunn av at vitamin D er viktig for mineralisering av skjelettet, og at lavt nivå av vitamin D er kjent som en mulig risikofaktor for MS. Avhandlingen viser at det er mulig å måle vitamin D i spinalvæsken til MS-pasienter. Siden sykdomsprosessen ved MS foregår i sentralnervesystemet, var det relevant å undersøke spinalvæsken som omgir hjernen og ryggmargen. Studien viste at konsentrasjonen av vitamin D i spinalvæsken avhenger av konsentrasjonen i blodet og om blod-hjernebarrieren er intakt. Funnene danner grunnlag for videre forskning for å avklare samvirket mellom vitamin D og MS-sykdommen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova


 

Publisert 22. nov. 2012 12:28