Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Edwina A. Brown, Imperial College, Kidney and Transplant Institute, Hammersmith Hospital, London, Storbritannia
2. opponent: Professor Bjørn Odvar Eriksen, Nyremedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Tore K. Kvien, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo
Leder av disputas
Professor Anders Hartmann, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Ingrid Os, Seksjon for ledelse, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Livskvalitet hos norske dialysepasienter: I sin Ph.D avhandling har lege og stipendiat Tone Brit Hortemo Østhus sett på livskvalitet hos norske dialysepasienter. Antall pasienter med nyresvikt og behov for dialyse øker i verden og i Norge. Til tross for relativt høy nyretransplantasjonsrate i Norge kan antall pasienter i dialyse forventes å dobles de neste 10 år. Fra utenlandske studier har livskvalitet i dialyse vist seg å være en risikofaktor for redusert overlevelse.
Utgangspunktet for doktorgraden var en omfattende livskvalitetsspørreunderøkelse hvor 301 dialysepasienter deltok, fra 18 til 88 år fra 10 sykehus i Norge på i periden 2005-07. Pasientene ble videre fulgt opp i ytterligere 3-4 år hvor nyretransplantasjon og overlevelse ble registrert. På bakgrunn av denne undersøkelsen har Østhus i sin avhandling ”Health-related quality of life in end-stage renal disease patients receiving chronic dialysis” vist at livskvalitet hos dialysepasienter også i Norge er betydelig svekket og at depressive symptomer er vanlig. Undersøkelsen viste at fysisk livskvalitet var betydelig svekket for alle dialysepasienter, mens mental livskvalitet var særlig redusert hos de yngre pasientene og bedre ivaretatt hos eldre pasienter. Eksempelvis for kvinner over 73 år var lisvkvaliteten sammenligbar med befolkningen forøvrig. Mens symptomer på depresjon forekom hos en tredjedel av hele pasientgruppen, var det vesentlig høyere for pasienter under 62 år (nær 50%). Blant pasienter som røyker og var under 62 år var det over 50% som viste tegn til depresjon. Avhandlingen viser videre at pasienter med bedre livskvalitet hadde en betydelig høyere overlevelse enn de som hadde dårlig livskvalitet, uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer som alder og andre sykdommer.
Den klare sammenhengen mellom livskvalitet og sykdomsforløp avdekker behovet for nytenkning innen medisinsk behandling. Et viktig poeng i avhandlingen er hvordan det kliniske helsesystem kan brukes aktivt for å bedre livskvaliteten for denne økende pasientgruppen. Østhus konkluderer videre med behovet for økt tverrfaglig oppfølgning av denne pasientgruppen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova