Bedømmelseskomité
-
opponent: Professor Patrik Vuilleumier, Laboratory of Behavioral Neurology and Imaging of Cognition, Department of Neuroscience, University Medical Center & Department of Neurology, University Hospital, Geneve, Sveits
-
opponent: Professor Kerstin von Plessen, Region Hovedstadens Psykiatri, Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center, Bispebjerg Mental Health Centre for Child and Adolescent Psychiatry, Københavns universitet, København, Danmark
-
medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Eirik Helseth, Nevrokirurgisk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Leder av disputas
Professor Lars Nilsson, Avdeling for farmakologi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Veileder
Professor Ole A. Andreassen, Senter for psykoseforskning tematisk område psykoser, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Sammendrag
Hjernestrukturen amygdala har tradisjonelt vært forbundet med følelser og følelsesladet atferd. Imidlertid kan dette hjerneområdet ha en mer generell funksjon i sorteringen av hvilke stimuli og hendelser som er relevante for oss i en gitt situasjon. Dette konkluderer lege og forsker Olga Therese Ousdal med i sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Amygdala er en samling av nerveceller dypt i tinninglappen vår som tradisjonelt har vært tillagt en nøkkelrolle i menneskers formidling av følelser, spesielt frykt. Nyere forskning har imidlertid vist at amygdala responderer på et mangfold av hendelser, og at responsen til en hendelse varierer ut fra situasjonen og våre mål. Denne kunnskapen har ført til at man har stilt spørsmål ved vår tradisjonelle forståelse av amygdala, og mye forskning er i dag rettet mot å forstå dette hjerneområdet bedre. I sin avhandling har Ousdal og kollegaer kombinert funksjonell MRI (fMRI) og ulike kognitive oppgaver og vist at aktiviteten i amygdala reflekterer hvor relevant man oppfatter en situasjon eller hendelse, uavhengig av om hendelsen utløser merkbare følelser. Det er imidlertid individuelle forskjeller i hvordan amygdala aktiveres av relevante hendelser, noe som kan skyldes individuelle variasjoner i genene våre. I samarbeid med utenlandske forskergrupper har Ousdal også undersøkt om det finnes gener som kan forklare forskjeller i amygdala aktivitet. Resultatene viste at individuelle variasjoner i et gen som regulerer mengden av signalstoffene dopamin og noradrenalin i amygdala er assosiert med amygdala aktivitet hos den enkelte.
Resultatene gir ny og viktig kunnskap om amygdalas funksjon og årsaker til individuell variasjon i funksjon. Våre funn antyder at amygdala er sentral i de fleste vurderinger vi gjør i det daglige, og at sykdommer som berører amygdala kan påvirke vår evne til å sortere inntrykk på en hensiktsmessig måte. Slik kunnskap er viktig for å ivareta mennesker med sykdom eller skade i amygdala optimalt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Christine Barland
.