Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Else Kristine Tønnesen, Anæstesiologisk Afdeling, Institut for Klinisk Medicin, Aarhus universitet, Danmark
2. opponent: Professor Ola Dale, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Dag Jacobsen, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Stein Olav Kvaløy, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Ulf Kongsgaard, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Proteinbinding av medikamenter og infusjon av albuminløsninger.
Medikamenter som en pasient tar blir i kroppen enten bundet til proteiner eller finnes i en fri form. Det er den frie andelen av medikamentet som virker. Noen medikamenter er i hovedsak bundet, og det er bare noen få prosent som utøver en effekt. Dersom andelen av fri medikament endres, kan det resultere i en annen effekt. Det vanligste proteinet i kroppen som binder medikamenter er albumin. Intravenøse væskeløsninger som inneholder albumin har vært brukt siden andre verdenskrig for å erstatte væske i forbindelse med operasjoner og kritisk sykdom. Disse væskeløsningene inneholder i tillegg til albumin ulike konserveringsstoffer. Forsøk fra laboratoriet har vist at disse konserveringsstoffene kan fortrenge medikamenter som er bundet til albumin og dermed øke effekten og eventuelt bivirkninger. Våre forsøk har vist at dette også kan forekomme ved pasientbehandling, men at effekten er svært kortvarig og neppe av stor praktisk betydning.
Mange medikamenter har en effekt som vi ikke umiddelbart kan observere, samtidig som de kan føre til alvorlige bivirkninger. Et eksempel er immunsupprimerende medikamenter som blir brukt for å forhindre frastøtning av transplanterte organer. For å optimalisere behandlingen måles konsentrasjonen av medikament i blodet til pasienten. For medikamenter som har en betydelig varierende grad av proteinbinding kan dette være komplisert. Den totale mengden medikament reflekterer ikke nødvendigvis den frie mengden av medisin. Vi har i våre forsøk målt fri- og total konsentrasjon av et immunsupprimerende medikament i levertransplanterte pasienter. Dette medikamentet virker ved å hemme et enzym inne i blodcellene. Ved å måle funksjonen av dette enzymet kan vi vurdere effekten av medikamentet. Vi fant at fri og total konsentrasjon var like gode mål på virkningen til dette medikamentet, men at enzymaktiviteten var enklere og trolig et bedre mål på effekt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova