Disputas: Amund Riiser - Pediatrisk lungemedisin

Master of Sport Science Amund Riiser ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): The role of bronchial hyperresponsiveness in childhood asthma.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Overlege Kim Nielsen, Dansk BørneLunge Center, BørneUngeKlinikken, Juliane Marie Centret, Rigshospitalet, København, Danmark

2. opponent: Instituttleder Per Bakke, Seksjon for lungemedisin og klinisk respirasjonsfysiologi, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Vidar Søyseth, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Ola Didrik Saugstad, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo  

Veileder

Professor Karin C. Lødrup Carlsen, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Forsker og fysiolog Amund Riiser har studert utvikling av og faktorer som påvirker overømfintlighet i luftveiene, såkalt bronkial hyperreaktivitet (BHR) og hvilken rolle BHR har ved astma gjennom ungdomsårene.

I Miljø- og Barneastmastudien fra Oslo ble 518 barn undersøkt for astma og BHR ved 10 og 16 års alder. BHR ble målt ved to ulike provokasjonstester ved 10 og 16 år; løping på tredemølle (kun 10 år) og inhalasjon av metakolin i økende doser. Lungefunksjon ble registrert før, underveis (for metakolin) og etter provokasjonene. BHR ble kategorisert som alvorlig, mild-moderat, borderline eller ingen BHR, der reaksjon på de laveste dosene metakolin reflekterer økt BHR. Data innhentet fra 10 og 16 år ble benyttet for å evaluere om BHR var stabil gjennom ungdomsårene og for å kunne forutsi pågående astma ved 16 år. Det ble også undersøkt hvilken av de to provokasjonsmetodene ved 10 år som best predikerte astma ved 16 år.

I sin doktorgradsavhandling The role of bronchial hyperresponsiveness in childhood asthma viser Amund Riiser og hans medarbeidere at 50 % av barna hadde stabil BHR fra 10-16 år, mens 80 % av de øvrige fikk en lavere grad av BHR (mer stabile luftveier). Den generelle bedringen i BHR fra 10-16 år kunne ikke forklares ved somatisk vekst og følgelig ”uttynningseffekt” av metakolinen brukt ved provokasjon. Ved 10 år var metakolintesten bedre egnet enn anstrengelsestesten til å predikere pågående astma ved 16 års alder. Alvorlig BHR ved 10 år hadde den høyeste positive prediktive verdien for astma seks år senere. I tillegg ble det vist at luftveisinfeksjoner tidlig i livet økte risikoen for BHR i barne- og ungdomsårene.

Riisers forskning antyder at BHR målt ved metakolintest har en beskjeden, men signifikant prediktiv verdi for enkeltindivider, og vil være bedre egnet enn en anstrengelsestest dersom formålet er å antyde prognose av astma fra 10-16 år.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova

Publisert 5. des. 2012 09:08 - Sist endret 5. des. 2012 12:53