Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Felix H. Sennhauser, Kinderspital Zürich-Eleonorenstiftung, Zürich, Sveits
- 2. opponent: Senior Lecturer Angela Simpson, Education and Research Centre, University of Manchester, Manchester, England
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Frode L. Jahnsen, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ludvig M. Sollid, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
- Professor Kai-Håkon Carlsen, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Betennelsesmarkører i pusten hos barn med astma og allergi
Barnelege Christine Sachs-Olsen har bidratt til å avklare den kliniske nytten av å måle nitrogenoksid i pusten til barn med astma og allergi, og har påvist nye betennelsesmarkører forbundet med barneastma. Siden nitrogenoksid er foreslått som hjelp i astmadiagnostikk og i økende grad er tatt i bruk i klinisk praksis, var det viktig å avklare nytten av testen i en større befolkningsgruppe. Analyse av kondensert pust, en annen lovende metode for direkte undersøkelse av betennelse i luftveiene, muliggjør analyse av flere forskjellige markører samtidig.
I avhandlingen Exhaled markers of airway inflammation. Helpful in diagnosis and characterisation of asthma and allergy in childhood? har Sachs-Olsen og medarbeidere vist at nitrogenoksid i pusten har begrenset nytteverdi i diagnostikk av barneastma, fordi denne markøren også er sterkt forbundet med allergi. Nitrogenoksid var ikke økt ved alle former for barneastma, men var forbundet med allergisk astma og kroniske symptomer. Økt nitrogenoksid kan forutsi respons ved steroidbehandling, noe som kan skille astma med kroniske symptomer fra astmatyper preget av forverringer. Videre er Sachs-Olsen og medarbeidere de første til å påvise eoksiner i pusten hos barn. Disse betennelsesmarkørene var forbundet med astma og hyperreaktivitet i luftveiene, og barn med kroniske lungesykdommer hadde et annet mønster av eoksiner i pusten. Dersom disse funnene bekreftes vil de gi økt forståelse av sykdomsmekanismer ved astma og bidra til utvikling av nye medikamenter.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini