Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Thomas D. Schmittgen, Division of Pharmaceutics, College of Pharmaceutics, The Ohio State University, Ohio, USA
2. opponent: Professor Elin H. Kure, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus HF Radiumhospitalet, Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ola Røkke, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Øyvind Bruland, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Postdoktor Kjersti Flatmark, Institutt for kreftforskning, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo universitetssykehus HF Radiumhospitalet, Oslo
Sammendrag
Schee og kollegaer har i dette arbeidet forsøkt å identifisere prognostiske biomarkører i tykktarms og endetarmskreft (CRC) ved å analysere prøvemateriale fra 316 pasienter. Arbeidet omfatter blant annet dypsekvensering av miRNA utført på den største CRC kohorten til dags dato bestående av 88 svulster.
CRC forekommer like hyppig hos kvinner og menn med ca 3600 nye tifeller hvert år i Norge. Kirurgi er den eneste kurative behandlingen, men cellegift- og strålebehandling kan være aktuelt som tilleggsbehandling eller ved spredning. Sykdomsutbredelse på diagnosetidspunktet brukes fortsatt for å avgjøre behandlingsstrategi, og utfordringen er å unngå å gi unødvendig, potensielt skadelig terapi til pasienter som ikke trenger det samtidig som risikopasienter får nødvendig behandling. Det er derfor behov for biomarkører som kan hjelpe klinikeren til å gi riktig behandling til rett pasient.
MiRNA er korte, ikke-kodende RNA sekvenser som hindrer uttykk av gener ved å binde seg til mRNA. De har vist seg å være viktige ved kreft, er svært stabile og kan detekteres i vev, urin, blod og avføring, noe som gjør dem interessante som biomarkører. Ved dypsekvensering identifiserte kandidaten 523 miRNA, hvorav de 5 høyest uttrykte stod for 54% av det totale antallet påviste miRNA. Disse fem miRNA er vist å kunne hemme uttrykk av gener som er viktige ved CRC, som for eksempel APC og TGF-β. Ingen av de detekterte miRNA var assosiert med sykdomsoverlevelse, men det ble påvist miRNA som hadde sammenheng med svulstens lokalisasjon i tarmen, og som derfor kan være viktige for utvikling av CRC.
Kandidaten analyserte også proteinene CEA og NCA-2 i benmargsplasma fra pasientene. NCA-2 er en kort versjon av CEA, som er en mye brukt biomarkør ved CRC. Som for CEA, var høyt nivå av NCA-2 i plasma assosiert med dårlig prognose hos pasientene, men måling av NCA-2 ga ingen tilleggsinformasjon og var derfor ikke en bedre egnet biomarkør enn CEA.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova