Bedømmelseskomité
- opponent: Senior Clinical Researcher Pieter Jelle Visser, VU University Medical Center, Maastricht University Department of Psychiatry & Neuropsychology, Nederland
- opponent: Professor Arvid Lundervold, Nevrovitenskapelig forskningsgruppe, Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen
- medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Knut Arne Engedal, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Per Hjalmar Nakstad, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Tormod Fladby, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mot forebygging av Alzheimers sykdom: diffusjonsmagnettomografi forutser demensrisiko
Lege og forsker Per Selnes har ved hjelp av nye avbildningsteknikker funnet forandringer i hjernene til pasienter med milde hukommelsesvansker. Forandringene kan brukes til å forutsi hvem som har størst risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.
På grunn av endringer i befolkningens aldersfordeling, vil antallet demente dobles i de kommende tiårene. Det er på de aller tidligste stadiene i sykdomsutviklingen (før alvorlige symptomer oppstår) at det er mulig å sette inn forebyggende tiltak som kan motarbeide Alzheimers sykdom. Når alvorlige symptomer har oppstått, er store deler av hjernen allerede ugjenopprettelig skadet.
I sin avhandling «Understanding early events in Alzheimer’s disease pathogenesis» har Per Selnes analysert forskjellige typer magnettomografbilder sammen med spesielle proteiner fra ryggmargsvæsken. (Ryggmargsvæsken er i direkte kontakt med hjernen, og stoffer i den avspeiler prosessene i hjernen.) Han har påvist sammenhenger mellom åreforkalking i hjernen og endringer i omsetningen av de proteinene som avleires i hjernen og fører til Alzheimers sykdom. Diffusjonsmagnettomografi er en avansert avbildningsmetode som kan fremstille nervebanene i hjernen, samt skader på disse. Ved hjelp av denne teknikken har han vist at det svært tidlig oppstår forandringer i nervebanene hos dem som senere utvikler demens, før celledød og uopprettelig skade. Teknikken kan dermed brukes til å forutsi hvem som har økt risiko for å utvikle demens og spesielt må tenke på forebyggende tiltak.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen