Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Associate Professor Claus Lindbjerg Andersen, Molekylær medicinsk afdeling, Aarhus Universitetshospital Skejby, Aarhus, Danmark
- 2. opponent: Professor Bjørn Tore Gjertsen, Seksjon for hematologi, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Ida R. K. Bukholm, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Stein Olav Kvaløy, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Insitutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veiledere
Hovedveileder: Forsker Rolf Inge Skotheim
Medveileder: Professor Ragnhild A. Lothe
Sammendrag
Molekylærbiolog Anita Sveen og medarbeidere har identifisert sju gener hvis aktivitetsnivå kan brukes til å stille prognose for pasienter med tykk-og endetarmskreft i stadium II og III. De har også identifisert en ny molekylær karakteristikk for denne krefttypen som kan bidra til bedre forståelse av mekanismene bak sykdommen.
Tykk- og endetarmskreft er den nest mest vanlige kreftformen blant menn og kvinner i Norge. Pasienter med kreft i stadium II og III har ulik overlevelsesrate og får derfor også ulik behandling etter operasjon. Denne inndelingen av pasienter etter stadium er veldig grov og gjør at noen får mindre behandling enn de trenger, samtidig som andre blir overbehandlet. Sveen og medarbeidere har identifisert sju gener hvis aktivitetsnivå kan brukes til å stille en mer nøyaktig prognose for disse pasientene. En slik test kan bidra til å gjøre behandlingen mer tilpasset den enkeltes behov.
Ved hjelp av moderne genteknologi, såkalte ekson-mikromatriser, har Sveen og medarbeidere analysert RNA fra kreftsvulster for også å beskrive hvilke typer RNA som settes sammen fra pasientenes gener. Denne celleprosessen kalles alternativ spleising. Forskerne oppdaget stor variasjon i mengden alternativ spleising fra kreftsvulst til kreftsvulst, og har basert på dette beskrevet ”transkriptomustabilitet” som en ny molekylær karakteristikk for tykk- og endetarmskreft. I deres studie ble det vist at pasienter med kreft med transkriptomustabilitet hadde dårligere overlevelse enn andre pasienter. Forskerne har også foreslått at feilregulering av spleisefaktorer, som er proteiner i cellen som regulerer alternativ spleising, kan være en biologisk forklaring på denne transkriptomustabiliteten. Videre, ved analyser av prøver fra ulike organer, har Sveen og medarbeidere undersøkt nærmere potensialet til én av disse spleisevariantene som en biomarkør for å diagnostisere og forutsi prognose for pasienter med tykk- og endetarmskreft.
Kontaktperson
For mer informasjon kontakt Natalia Andronova