Bedømmelseskomité
1. opponent: Overlege Anders Nilsson, Røntgenavdelingen, Akademiska Sjukhuset, Uppsala
2. opponent: Professor Lars Hoff, Høgskolen i Vestfold
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Kristin Bjørnland, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Knut E. A. Lundin, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Dr. med. Audun Elnæs Berstad, Oslo universitetssykehus HF
Sammendrag
I denne avhandlingen har lege og forsker Trygve Syversveen med medarbeidere studert bruk av ultralyddiagnostikk ved to av de vanligste komplikasjonene til nyretransplantasjon.
Lymfocele, som er en ansamling av lymfevæske i det opererte området, er den vanligste kirurgiske komplikasjonen etter nyretransplantasjon. Lymfoceler kan blant annet medføre hindret urinavløp fra transplantatnyren, hvilket krever rask behandling. Metoder for å forebygge lymfoceler er derfor av stor interesse. I en studie viste vi at det å lage en åpning i bukhinnen ved nyretransplantasjon, slik at lymfe kan dreneres inn i bukhulen, reduserer risikoen for lymfoceleutvikling. Vi fant også at nærvær av væskeansamlinger ved transplantatet (påvist vha. ultralyd) i den første uken etter transplantasjon gir økt risiko for behandlingskrevende lymfocele.
Den vanligste årsak til sviktende transplantatfunksjon etter det første året etter transplantasjon er kronisk allograftnefropati. Per i dag stilles diagnosen v.h.a. mikroskopi av vevsprøver der en påviser dannelse av fibervev i nyren, såkalt fibrose. Fibrose opptrer før fall i nyrefunksjon. Oppdages forandringene tidlig kan de trolig behandles. Vevsprøvetaking fra nyretransplantater medfører noe risiko, og det er derfor av stor interesse å finne andre metoder for å kunne påvise fibrose. Vi har undersøkt en ultralydbasert metode for elastisitetsmålinger, ”acoustic radiation force impulse quantification ” sin evne til å påvise fibrose i nyretransplantater. På tross av at metoden har vist seg velegnet til å påvise fibrose i levervev fungerte den ikke til det samme formål i nyretransplantater. I en tredje studie undersøkte vi om sirkulasjonen, vurdert ved hjelp av farge-Doppler og et dataprogram for sirkulasjonsvurdering, er forskjellig i nyretransplantater med ulik grad av fibrose i vevsprøver. Nyretransplantater med mye fibrose viste seg å ha målbart redusert sirkulasjon i forhold til normale transplantater, og metoden kan således ha potensial for å påvise fibrose.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini