Bedømmelseskomité
- opponent: Enhetschef Sofie Bäärnhielm, St Görans sjukhus, Stockholm, Sverige
- opponent: Professor David Lackland Sam, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
- medlem av bedømmelseskomitéen: Professor emerita Berit Grøholt, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Lars Mehlum, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Edvard Hauff, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forsker Laila Tingvold har avlagt doktorgrad om foreldrerollen og tilpasning hos to generasjoner Vietnamesiske flyktninger i Norge. Ca. 2 millioner mennesker flyktet fra krigen i Vietnam mellom 1975-1983. Mange bosatte seg i USA, en del kom til Europa, hvor det i Norge i 2012 bor ca. 20.000 Vietnamesere. Det finnes lite kunnskap om hvordan det har gått med flyktningene i et lagtidsperspektiv.
Studien viser at etter 25 års bosetting er kjernefamilien, men også utvidet familie, svært viktig for familiene. Nær kontakt holdes med utvidet familie bosatt i Norge, Vietnam eller i andre land. Det er vanlig å henvende seg til familien for råd og støtte. I vanskelige livssituasjoner blir betydningen av, og påvirkningen fra utvidet familie enda større. Foreldrene la vekt på at barna lærte seg Vietnamesisk språk og kultur. Dette muliggjør kontakt med slektninger i andre land og overføring av verdier. Foreldre tilknyttet den katolske kirke, oppfordret barna til å delta i menighetens aktiviteter der flere generasjoner kommer sammen. Foreldre har tiltro til norske institusjoner, spesielt utdanningssystemet. Barna oppfordres til å utdanne og integrere seg. Samtidig søker foreldrene balanse ved å tilføre barna verdier knyttet til samhold i familien og religiøs tilknytning. En tidligere studie har foreslått at ungdom fra utvalget har bedre mental helse enn en norsk sammenligningsgruppe. Dette kan ha sammenheng med de nære bånd ungdommene har til utvidet familie.
Voksne i utvalget opplever daglige tilpasningsplager (acculturative hassles). Flest plager knyttes til kommunikasjon. De som har flest tilpasningsplager, har mer psykologisk stress, lavere livskvalitet, og lavere selvrapportert helsetilstand. Psykologisk stress etter 25 år i eksil og lav utdanning ved ankomst, var signifikante predikterer for tilpasningsplager. Betydningen utvidet familie har for helse og som ressurs er viktig, og har implikasjoner for planlegging og tilrettelegging for helsetjenester i et flerkulturelt samfunn.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen