Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Ole Bernt Fasmer, Klinisk institutt, Universitetet i Bergen
- 2. opponent: Professor Abdul Basit, Baquai Medical University, Karachi, Pakistan
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Andres Magnusson, Landspitali, Island
Sammendrag
Både diabetes type 2 og depresjon er vanlige helseproblemer. Over 120 millioner mennesker i verden er plaget av depresjon og antallet med diabetes forventes å stige til 300 millioner innen 2025. Asia har den største sykdomsbyrden og kvinner er mest utsatt for begge deler.
Er det noen sammenheng mellom depresjon og diabetes? At det er sammenheng mellom fedme og diabetes er klart, men blir en deprimert av fedme og hvordan påvirkes insulinfølsomheten av depresjon? Kan betydningen av fedme være forskjellig ettersom det gir status eller er stigmatiserende?
For å studere dette har kandidaten, som selv er spesialist i psykiatri, undersøkt folk i 44 landsbyer i Kharian, Bangladesh, hvor fedme gir status, og i Oslo blant kvinner med pakistansk og bangladeshisk opphav med alvorlig depresjon.
Kvinnene ble alle testet med Montgomery-Aasberg Depression Rating Scale (MADRS) for graden av depresjon, og i tillegg ble midje/hofteomkrets og fastende glukose målt. I Oslo fikk kvinnene også standard medikamentell behandling mot sin depresjon.
På landsbygda i Bangladesh var diabetes signifikant assosiert med depresjon. Etter korreksjon for alder, kjønn, plasma glukose > 7,0 mmol/l og midje/hofte- omkrets, var assosiasjonene fortsatt signifikant. I Pakistan var alder, kjønn og diabetes uavhengige risikofaktorer for depresjon, men fedme hadde beskyttende effekt!
Når alvorlig depresjon (MADRS score > 20) ble behandlet (MADRS score falt til <10), ble deres insulinsensitivitet signifikant bedre. Depresjon har altså en direkte effekt på diabetes type 2.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud