Disputas: Jan Vegard Bakali - psykoterapiforskning

Cand.psychol. Jan Vegard Bakali ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Group processes in short- and long-term psychodynamic group psychotherapy.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Anthony S. Joyce, Walter Mackenzie Centre, Department of Psychiatry, University of Alberta, Edmonton, Canada

2. opponent: Professor Christer Sandahl, Medical Management Centre, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Edle Ravndal, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Per Vaglum, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo

Veileder

Professor Steinar Lorentzen, Enhet voksenpsykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo

Sammendrag

Psykologspesialist og forsker Jan Vegard Bakali har undersøkt hvordan terapeutiske prosesser utvikler seg i kort- og langtids psykodynamisk gruppepsykoterapi. De viktigste dimensjonene var pasientenes a) allianse med terapeuten, b) samhørighet med gruppen, og c) negative prosesser. Disse tre faktorene utgjorde en modell for forståelse av prosesser i gruppeterapi.

Utvikling av terapeutisk allianse og samhørighet i gruppen er begge positive elementer i et gruppeklima, og et høyt nivå av disse prosessene gir bedre behandlingseffekt. Det har blitt stilt spørsmål om allianse og samhørighet er en og samme prosess. Resultatene fra denne studien viser at prosessene er relaterte, men ulike. Etter hvert i terapien skiller pasientene klart mellom positive relasjoner til hhv. terapeuten og andre gruppemedlemmer, selv om de helt i starten ikke gjør denne differensieringen.

Negative prosesser (konflikt og unngåelse) nådde sitt høyeste nivå midt i behandlingsforløpet og sank deretter mot avslutning. Dette gjaldt både for kort- og lang tids gruppeterapi. Fenomenet inntrer tidsmessig raskere i korttidsgruppene, men mønsteret er sterkere i lang tids terapi. Grad av unngåelse og konflikt i et gruppeklima viste seg å være viktig for å avgjøre hvilken fase av behandlingen en gruppe var i.

145 pasienter med ulike symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser ble tilfeldig trukket til deltagelse i henholdsvis kort- (6 mnd.) eller langtids (24 mnd.) gruppeterapi. Ni erfarne terapeuter drev en korttids og en langtids gruppe hver. Særlige styrker ved studiedesignet var at a) gruppeprosessene ble målt på flere punkter i tid; at b) det for første gang ble gjort en differensiering mellom prosesser i kort- og lang tids gruppepsykoterapi; og at c) utvalget besto av vanlige polikliniske pasienter. Tidligere forskning på feltet har ofte målt prosesser på ett punkt i tid; har nesten utelukkende dreid seg om korttids grupper; og har ofte hatt utvalg hvor deltagere ikke har hatt psykiske lidelser.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Barland


 

Publisert 10. jan. 2013 11:04 - Sist endret 10. jan. 2013 11:06