Disputas: Lisbet Borge - Psykiatri/Psykisk helse

Cand.mag. Lisbet Borge ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden dr.philos: Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom – en kvalitativ studie av pasienters og ansattes erfaringer.

Tid og sted for prøveforelesninger

Se prøveforelesninger

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Kaya Roessler, Institutt for Psykologi, Syddansk Universitet, Odense, Danmark 
2. opponent: Professor Tore Sørlie, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø 
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Førstemanuensis Jan Ivar Røssberg, Senter for psykoseforskning, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Hensikten med studien var å få kunnskap om hvilken mening og verdi den psykiatriske institusjon kan ha som et sted for læring i tid og rom for pasienter med ulike psykiske lidelser, og hvordan de ansatte bidrar til pasientenes læringsprosess. Spesielt ønsket vi å undersøke pasientenes erfaringer og opplevelser med å være deltagende i sin egen læringsprosess i fellesskap med andre, hvilken mening dette har for dem, og hvordan de ansatte, den omliggende kultur, konteksten og stedet bidrar til å fremme eller hindre at læring skjer.

Materiale og metode: Vi samlet inn data fra to ulike institusjoner. I den første delen samlet vi inn data fra Modum Bad, en åpen psykiatrisk institusjon. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med 15 pasienter før utskrivelse, og 14 av disse ble intervjuet på nytt etter utskrivelse. Den andre enheten var en lukket sengeavdeling for pasienter med dobbeltdiagnoser ved en psykiatrisk enhet ved Diakonhjemmet sykehus. Her ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 20 pasienter og 24 ansatte, og ni av de ansatte ble også intervjuet ett år etter. Studien har et kvalitativt utforskende og beskrivende design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har sin teoretiske forankring i læringsmodellen til Illeris (2012). Modellen fremhever at læring skjer i en bestemt sosial og samfunnsmessig sammenheng, og vektlegger en sosiokulturell forståelse.

Resultater: Resultatene fra de fire artiklene er sammenfattet og drøftet i fem hovedtemaer; Omverden (helende omgivelser), Læringsklima som drivkraftsdimensjon (inkludert motivasjon), Innsikt og mestring gjennom kunnskap og erfaringer, Kollaborativ læring (samspill), og Spenninger i læringsklima (barrierer mot læring).

Konklusjon: Stedsfenomenologien gir en utvidet forståelse av hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk institusjon. Vi får økt forståelse for hvordan selvhelende prosesser kan utvikles til det beste for den enkelte. Læringsklima er en nøkkelfaktor for hvordan gode relasjoner og læringsprosesser kommer til utrykk både mellom de profesjonelle og mellom profesjonelle og pasienter i behandlingsmiljøet. Anvendelse av en enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet, bidrar til målrettet og systematisk arbeid, og styrker det sosiokulturelle læringsmiljøet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum

Publisert 19. sep. 2013 14:59