Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Stig Bernt Poulsen, Institut for Psykologi, Københavns universitet, Danmark
2. opponent: Professor Hasse Karlsson, Departement of Psychiatry, Institute of Clinical Medicine, University of Turku, Finland
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Astrid Nøklebye Heiberg, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Theresa Wilberg, Enhet voksenpsykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Per A. Høglend, Enhet voksenpsykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Langtidseffekten av terapi bestemmes av interaksjon mellom terapeut, pasient og terapeutisk metode: Forskning fastslår at psykoterapi hjelper. Relasjonen mellom terapeut og pasient er avgjørende for utfallet av terapi. Følelser er vesentlig i alle relasjoner og terapeutens følelser er en selvfølgelig del av terapien. Følelser gis en fremtredende plass innen psykodynamisk terapi.
I sitt doktorgradsarbeid har psykolog Hanne-Sofie J Dahl studert terapeuters følelser i forhold til pasientene, såkalt motoverføring. Data er fra FEST-studien (the First Experimental Study of Transference) som undersøker effekten av et sentralt element i psykodynamisk terapi; overføringsarbeid. Dvs. når terapeuten fokuserer på relasjonen mellom terapeut og pasient. Terapeutene skåret sine følelser på et spørreskjema etter hver psykoterapitime fra 100 forløp med ettårig psykodynamisk terapi. Dahl og medarbeidere fant at effekten av psykoterapi med overføringsarbeid var avhengig av en interaksjon mellom intensiteten i terapeutenes foreldreaktige motoverføring (terapeuten føler seg moderlig, omsorgsfull, viktig og dominerende)og pasienters grad av personlighets problematikk. Alle pasienter hadde positivt utbytte av overføringsarbeid når den foreldreaktige motoverføringen var lav. Når terapeuten følte seg mer foreldreaktig var det økt positiv effekt av overføringsarbeid for pasienter med personlighetspatologi, men negativ for pasienter uten personlighetspatologi. Denne sammenhengen ble undersøkt med kvalitative analyser av to kasus, noe som utfyller de statistiske analysene. Dahls funn utfordrer paradigme om én terapimetode som den beste for alle pasienter. Resultatene samsvarer med annen forskning som viser til at interaksjonen mellom terapeut, pasient og terapimetode (teknikk) bestemmer utfallet av psykoterapi. Mer spesifikt oppfordres terapeuter til økt bevissthet rundt egne følelser og motoverføring. Spesielt pasienter med personlighetspatologi trenger en følelsesmessig investert terapeut.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud