Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Anne-Marte Bakken Kran, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
2. opponent: Professor Britt Nakstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Halvor Rollag, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Hans Erik Heier, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Babill Stray-Pedersen, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Zimbabwe er et av de land i verden hvor HIV-1 infeksjonen er mest utbredt. I løpet av det siste tiåret har landet opplevd en alvorlig økonomisk krise med akutt mangel på utenlandsk valuta, matvarer, bensin og olje, elektrisitet, medisinsk utstyr og legemidler.
For å skaffe mat og utenlandsk valuta har de fleste arbeidsløse zimbabwere, spesielt kvinnene engasjert seg i grensekryssende handel med økt risiko for seksuelle og andre overgrep.
I dag er verden en global landsby og nye HIV stammer har dukket opp i områder der de opprinnelig ikke eksisterte. I Zimbabwe mangler man informasjon om HIV-1 mangfoldet: hvilke typer, undergrupper og rekombinanter som eksisterer. Å påvise HIV stammene er viktig ikke bare for overvåkings formål, men også for å kunne følge sykdomsutviklingen og tilrettelegge personlig målrettet terapi, samt for å kunne utvikle effektive vaksiner mot HIV sykdommen.
Kerina Chandiwana-Duri er en virolog fra Zimbabwe som har forsøkt å kartlegge det HIV genetiske mangfoldet blant gravide i utkanten av hovedstaden Harare. Hun har sett på diagnostikken, HIV transmisjonen fra mor til barn og sykdomsutviklingen. Høy virusmengde av HIV-1 RNA, lavt antall hvite blodlegemer og anemi var signifikante risikofaktorer for vertikal overføring. Alle mor-barn par var smittet med subtype C av HIV-1 viruset som ved hjelp av den dominerende CCR5 co-reseptoren kommer inn i cellene. Mødrenes co-reseptor genotype ble bevart under den vertikale overføring og dette var bestemmende for barnets virale genotype. HIV-1 subtype C er helt forskjellig fra Subtype B som påvises i Europa og Amerika
De vanlige diagnostiske reagenser som ble og blir brukt syntes å være lite sensitive for denne populasjonen siden noen mødre uten påvisbar virusmengde fortsatt overførte infeksjonen til sine ufødte barn.
Til tross for økt reising i befolkningen fant Kerina Guri ingen nye HIV typer. Unike sekvenser ble observert, dette kan skyldes variasjoner i biologiske egenskaper som igjen kan skyldes forskjeller i transmisjon, sykdomsutvikling, sensitivitet av de diagnostiske metoder samt behandlings utfall. Derfor frarådes det å ekstrapolere funnene fra en HIV subtype til en annen subtype.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova