Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
-
opponent: Clinical Senior Lecturer Paola Dazzan, Department of Psychosis Studies, Institute of Psychiatry, De Crespigny Park, London, United Kingdom
-
opponent: Førsteamanuensis Erik Johnsen, Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Bergen
-
medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Anne Margrethe Myhre, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Leder av disputas
Professor Lars Weisæth, Enhet voksenpsykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Veileder
Professor Jan Ivar Røssberg, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Sammendrag
Temaet for avhandlingen er symptomutvikling og symptomprofiler hos pasienter med psykoselidelser. Avhandlingen fokuserer på tre klinisk relevante symptomer hos denne pasientgruppen: hallusinasjoner, apati og flat affekt. Studiet hadde tre hovedmål: 1) å identifisere en gruppe med kun vrangforestillinger og en gruppe med kun hallusinasjoner, og å undersøke om disse gruppene var forskjellige med hensyn til andre mål, som sykdomsinnsikt og suicidalitet, 2) å kartlegge hvor mange pasienter som hadde klinisk relevant apati ti år etter sykdomsdebut, og å studere sammenhengen mellom apati og funksjon, og mellom apati og livskvalitet, og 3) å identifisere pasienter med ulik symptomutvikling av flat affekt, og å se om disse gruppene også var forskjellige med hensyn til andre mål, og da særlig sosial funksjon.
Pasientmaterialet som er blitt brukt i avhandlingen er hentet fra TIPS studiet (Tidlig oppdagelse og behandling av psykose). Studiet inkluderte 301 pasienter med første episode psykose som ble intervjuet ved sykdomsstart, etter 3 måneder og etter ett, to, fem og ti år.
Avhandlingen beskriver tre hovedresultater relatert til de tre symptomene som ble undersøkt. Først fant vi at det var mulig å identifisere undergrupper av pasienter med kun vrangforestillinger og kun hallusinasjoner, og at disse pasientene var forskjellige på flere områder. Den viktigste forskjellen var i forhold til suicidalitet. Pasientgruppen med kun hallusinasjoner skåret betydelig høyere på suicidalitetsmål og suicidrate. Gruppen med kun hallusinasjoner hadde også bedre sykdomsinnsikt, og dette kan ha bidratt til å forklare den høye graden av suicidalitet i denne gruppen. Videre fant vi at apati var et vanlig symptom ti år etter den første psykotiske episoden. 30 % av pasientene i studiet hadde klinisk apati ved tiårsundersøkelsen. Klinisk apati var sterkt knyttet til dårlige generell funksjon, og også til dårligere livskvalitet. Studiet identifiserte fem grupper med ulik utvikling av flat affekt. Symptomet var betydelig mindre stabilt enn ventet ut ifra tidligere studier, og bare 5 % av pasientene hadde vedvarende flat affekt. Flat affekt var også knyttet til dårligere sosial fungering både før sykdomsdebut og gjennom hele oppfølgingsperioden.
Ved å studere enkeltsymptomer over tid løfter denne avhandlingen frem pasienter med symptomprofiler som ikke er godt beskrevet tidligere, og lærer oss mer om utviklingen av disse symptomene, fra sykdomsdebut frem til ti år etter den første psykotiske episoden. Avhandlingen bidrar til ny kunnskap om hallusinasjoner, apati og flat affekt og hvordan disse symptomene påvirker utfallsmål som suicidalitet, livskvalitet og sosial fungering.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Christine Barland