Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Lars Holmberg, Regionalt Cancer Centrum, Akademiska Sjukhuset, Uppsala, Sverige
2. opponent: Seniorforsker Randi M. Selmer, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Marit B. Veierød, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Magne Thoresen, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forsker Tor Haldorsen, Gruppe for etiologisk forskning, Kreftregisteret, Oslo
Sammendrag
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Formålet med mammografiscreening er å oppdage svulstene tidlig slik at man gjennom tidlig behandling av svulstene reduserer dødeligheten. Mammografiscreening har vært mye debattert både i vitenskapelige tidsskrifter og i allmenne media. Det er uenighet om omfanget av fordeler (redusert brystkreftdødelighet) og ulemper (overdiagnostikk: brystkreft som ikke ville blitt diagnostisert i kvinnens levetid dersom hun ikke hadde deltatt på screening), og avveiningen mellom disse.
I sin avhandling har Ragnhild Sørum Falk studert ulike forhold ved tidligdiagnostikk av brystkreft i forbindelse med innføringen av Mammografiprogrammet. Studiene viser en økt forekomst av forstadiet til brystkreft (ductal carcinoma in situ; DCIS) de siste par tiårene. Økningen skyldes i hovedsak innføringen av Mammografiprogrammet, men også andre faktorer kan være av betydning. Videre hadde kvinner behandlet for DCIS en 5 ganger større risiko for ny DCIS eller brystkreft i løpet av de neste ti årene enn kvinner i normalbefolkningen. Deres risiko for død av brystkreft er også øket sammenlignet med gjennomsnittet i den kvinnelige befolkningen.
Omfanget av overdiagnostikk ved brystkreftscreening ble estimert blant kvinner som følger de nasjonale anbefalingene om deltagelse i screening hvert annet år i alderen 50-69 år. Resultatene viser at kvinner som møter til screening har en forhøyet forekomst av DCIS og brystkreft i screeningalder sammenlignet med kvinner som ikke møter. Etter kvinnene forlater programmet (70-79år) sees en reduksjon i forekomsten. Samlet gir dette en overhyppighet av DCIS og brystkreft på mellom 10-20 %. Estimatet er avhengig av definisjon og beregningsmetode men syntes å være lavere enn det som tidligere har blitt publisert på norske data. Detaljerte data om kvinner med lang oppfølgingstid gir det beste grunnlaget for å analysere overdiagnostikk.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum