Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Bo Runeson, Karolinska Institutet, Institutionen för klinisk neurovetenskap, Centrum för psykiatriforskning, Stockholm, Sverige
2. opponent: Professor Siv Kvernmo, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Astrid Nøklebye Heiberg, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Helge Waal, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Selvmord blant barn: Lege og forsker Anne Freuchen har funnet at barn som tar sitt liv er til forveksling lik sine jevnaldrende før selvmordet, og derfor vanskelige å gjenkjenne i forkant. I perioden 1993-2004 døde 91 barn 15 år og yngre ved selvmord i Norge. Av disse deltok 42 foreldre som informanter i studien. Barna som døde ved selvmord ble sammenliknet med barn som døde i ulykker i samme tidsrom og med vanlige nålevende barn. I 2011 var selvmord i aldersgruppen 10-14 år i Norge nest hyppigste dødsårsak, etter tumor og likt med ulykker. I avhandlingen The lost years: suicide among children and young adolescents har Freuchen og medarbeidere funnet at bare få av barna som tok sitt liv hadde en depresjon eller annen psykisk lidelse. Flere viste tegn på tristhet, men de var ikke i kontakt med hjelpeapparatet. Mange av dem hadde vært opptatt av temaet selvmord og hadde oftere gjort selvmordsforsøk enn ulykkesbarna. De hadde også oftere opplevd tap og selvmord hos noen de var glad i. Flere av dem var i en konfliktsituasjon forut for selvmordet, men konflikten ble ikke oppfattet som alvorlig av foreldrene på den aktuelle tiden. Barna ba ikke om hjelp eller råd fra foreldrene, selv om foreldrene ikke var part i konflikten. De som begikk selvmord var mer sårbare og noe mer impulsive enn andre barn, men generelt sett viste de færre åpenbare risikofaktorer enn det vi ser blant eldre ungdommer. Hele 43 % hadde skrevet avskjedsbrev: barna ga forklaring på hvorfor de ville ta sitt liv, uttrykte kjærlighet til de gjenlevende og ga instrukser mht. eiendeler etc. De fremstilte seg som fullt ut ansvarlige for selvmordet og brevene ga lite inntrykk av forvirring, men en indre smerte og sårhet. Forskerne fant lite som tyder på store mørketall i norsk statistikk i skillet mellom ulykke og selvmord. I all vår kontakt med barn og unge må vi, foreldre og voksne, søke å se verden med barnas øyne, være interessert i deres tanker, små og store vansker, og hvordan de vil løse dem.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum