Disputas: Gunnveig Grødeland - Immunologi, vaksineutvikling

M.Sc. Gunnveig Grødeland ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): APC-targeted DNA vaccines against influenza.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Adolfo García-Sastre, Department of Medicine, Division of Infectious Diseases, Mount Sinai School of Medicine, New York, USA  
2. opponent: Professor Britta Wahren, Department of Microbiology, Tumor and Cell Biology, Karolinska Institutet, Solna, Stockholm, Sverige 
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Halvor Rollag, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Dag Kvale, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

 Professor Bjarne Bogen, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Årlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det allerede har møtt en tidligere variant (antigenic drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift), som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom. Influensavaksiner anno 2013 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien.

Gunnveig Grødeland har under sitt forskningsarbeid utviklet nye influensavaksiner som kan produseres i løpet av noen uker dersom et pandemisk virus skulle oppstå. Vaksinen består av hemagglutinin som målstyres direkte til spesielle immunceller, noe som øker effekten og samtidig gjør det mulig å styre immunresponsen mot enten hovedsakelig antistoffer eller T celler. Vaksinen injiseres som DNA, og ved applisering av små elektriske pulser vil dette tas opp av omkringliggende celler. Disse cellene produserer så selve vaksineproteinet som deretter målstyres direkte til riktig immuncelle. En enkelt vaksinering er tilstrekkelig til å beskytte mus mot en dødelig dose influensa allerede etter 8 dager, samtidig som Grødeland også har vist at en vaksinering gir langvarig beskyttelse. DNA vaksiner er billige og enkle å produsere, og kan raskt distribueres til verdens befolkning som beskyttelse mot et nytt pandemisk influensavirus.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum

Publisert 4. sep. 2013 13:13