Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Pär Stattin, Institutionen för Kirurgiska och perioperativa vetenskaper, Norrlands universitetssjukhus, Umeå Universitet, Sverige
- opponent: Professor Jan-Erik Damber, Avdeling för urologi, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Heidi Kiil Blomhoff, Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ragnhild A Lothe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Profesor Kristin Austlid Taskén, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Farmasøyt og stipendiat Helene Grytli har påvist en assosiasjon mellom inntak av betablokkere og dødelighet av prostatakreft. I tillegg er det funnet en sammenheng mellom nivåene av beta 2- adrenerg reseptor, et signalmolekyl som kan blokkeres av betablokkere, og utviklingen av kastrasjonsresistent prostatakreft.
Prostatakreft er blant de vanligste kreftformene blant menn i Norge. For pasienter som ikke kan tilbys kurerende behandling, er hormonterapi/kjemisk kastrasjon førstevalg. Behandlingen er effektiv, men dessverre vil det i de fleste tilfeller utvikles resistens. For kastrasjonsresistent prostatakreft finnes det per i dag kun lindrende behandling, og det er derfor viktig å finne alternative behandlingsformer.
I sin avhandling Prostate Cancer Progression and Mortality- Focus on β-blocker use and β2-adrenergic receptor level har Helene Grytli og hennes medarbeidere påvist en assosiasjon mellom inntak av den mye brukte legemiddelgruppen betablokkere og lavere dødelighet av prostatakreft hos pasienter med aggressiv sykdom. Betablokkere som legemiddelgruppe er både billig og godt tolerert, og dersom assosiasjonen kan vises å bunne i en årsakssammenheng kan det i fremtiden bli aktuelt å tilby prostatakreftpasienter betablokkere som et alternativ eller som tillegg til dagens behandling.
Forskningsgruppen har også undersøkt hvorvidt nivået av beta 2- adrenerg reseptor har noen betydning for utviklingen av kastrasjonsresistens. Det viste seg at pasienter med lave nivåer av reseptoren i prostatakreftvevet utviklet resistens raskere enn pasienter med høye nivåer. Ved bruk av cellelinjer med redusert nivå av reseptoren, har gruppen vist at en mulig årsak til denne sammenhengen kan være at cellene med lave nivåer av reseptoren er lite spesialiserte, og dermed har økt evne til å tilpasse seg nye miljøer og behandlingsformer. Dette funnet kan bidra til å øke forståelsen av hvordan prostatakreftceller utvikler kastrasjonsresistens.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova