Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Docent Johan Arvidson, Institutionen för kvinnors och barns hälsa, Uppsala Universitet, Uppsala, Sverige
- 2. opponent: Overlege Randi Nygaard, Barneavdelingen, St. Olavs hospital, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Geir E. Tjønnfjord, Avdeling for blodsykdommer, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Stein Olav Kvaløy, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emerita Sophie D. Fosså, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Voksenlivet etter lymfekreft og leukemi i barneårene
Informasjon om livet etter kreft er etterspurt. At kreftbehandling kan føre til alvorlige seneffekter etter man er kurert, er kjent. I hvilken grad gjelder det for barn og ungdom kurert for kreft og som siden er blitt voksne? Lege Hanne Hamre har gjennomført en undersøkelse av 290 personer som hadde fått lymfekreft eller akutt lymfatisk leukemi som barn i gjennomsnitt 20 år etter de gjennomgikk kreftbehandlingen.
Hanne Hamre undersøkte fruktbarheten hos deltakerne som var blitt behandlet for lymfekreft. Det viste seg at 36 % av mennene som hadde prøvd å bli far ikke hadde oppnådd farskap, bl. a. på grunn av nedsatt sædcelleproduksjon. Kvinnene derimot, hadde til en stor grad lyktes i å få barn (93 %). En blodprøve som reflekterer antall egg i eggstokkene (AMH) var meget lav hos mange av de kvinnelige deltakerne (33 %). Til tross for det, hadde flere av dem nylig blitt gravide.
Øvrige forstyrrelser i kjønnshormonbalansen (lav testosteronproduksjon, tidlig overgangsalder) var lite utbredt (hhv 11 % og 4 %).
Så mange som 27 % av deltakerne i undersøkelsen hadde kronisk trøtthet (fatigue), mot 11 % i normalbefolkningen. Årsaken til den høye forekomsten kunne ikke forklares. Det ble for eksempel ikke påvist sammenheng med fysiske senbivirkninger, slik som nedsatt hjertefunksjon eller lungefunksjon. Det har vært foreslått at kronisk fatigue hos kreftoverlevere kan ha sammenheng med økt aktivitet i immunforsvaret. Derfor ble 27 markører for aktivitet i immunforsvaret (”cytokiner”) målt i blodet til deltakerne. Nivåene var ikke endret hos de som hadde kronisk fatigue sammenlignet med kreftoverlevere uten fatigue. Men det er fortsatt mulig at immunologiske mekanismer spiller en rolle for fatigue hos undergrupper.
Kreftbehandling som barn kan altså prege livet som voksen. Per i dag finnes det i Norge intet organisert tilbud om oppfølging til voksne personer som har gjennomgått kreftbehandling som barn.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud