Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Saemundur Gudmundsson, Skånes universitetssjukhus Malmö, Kvinnokliniken, Malmö, Sverige
2. opponent: Professor Ganesh Acharya, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Stefan Agewall, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Harald Moi, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
professor Jouko Pirhonen, Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom, UNN
Sammendrag
Acral (ikke- hårete) hud er en liten, men viktig del av hudområdet som finnes i hender, føtter, ører og nesen med spesialiserte blodkar kalt arteriovenøse anastomoser (AVA). AVA omdirigerer store mengder blod til og fra overflatiske hudkar for å regulere kroppstemperaturen. Vi tilbringer mesteparten av livene våre i nøytrale termiske forhold der kroppstemperaturen er regulert av blodstrømmen i acral hud, noe som kalles termonøytralsonen. Her viser AVA store synkroniserte svingninger i blodstrømshastighet, nok til å påvirke blodtrykket.
I denne avhandlingen utforsker Hartgill og medarbeidere 1. acral hudblodgjennomstrømning fra tidlig svangerskap og inntil 1 år etter fødsel, 2. effekten på blodtrykket i svangerskapsforgiftning 3. endringene i mors kroppstemperatur under og etter svangerskapet. Resultatene viser at AVA-blodhastighet økte betydelig fra 16 ukers graviditet. Nedsatt blodgjennomstrømning i AVA ved avkjøling (den normale respons) ble bevart i alle ledd , men skjedde 4-5 ˚C høyere enn tidligere sett hos menn, en betydelig kjønnsforskjell. Blodtrykket økte betydelig mer under graviditet, når acral hud ( AVA) ble lokalt nedkjølt. Denne økningen var aller størst hos kvinnene med svangerskapsforgiftning. Kroppstemperatur og omgivelsestemperatur nødvendig for å nå nøytral sone falt gradvis gjennom svangerskapet , slik at varmetapet (og dermed fosterbeskyttelsen) økte med hvor langt gravid man var kommet. Vi konkluderer med at kontroll av kroppstemperatur er mer viktig for kroppen enn blodtrykkskontroll under graviditet.
Det finnes nesten ingen informasjon om disse blodårene i svangerskap hvor markerte fysiologiske endringer normalt forekommer. Alvorlige sykdommer som svangerskapsforgiftning kan følge som feil i disse adapsjonene. For høy temperatur er fosterskadelig, spesielt for barnets sentralnervesystem. Siden fosteret er helt avhengig av sin mor for varmetap, er kunnskap om mors temperaturregulering av særlig betydning.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum