Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Else Marie Skjøde Damsgaard, Aarhus universitet, Danmark
- opponent: Professor Johan Fastbom, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Odd Brørs, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Tor Skomedal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedeileder
Professor Torgeir Bruun Wyller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Sykehjemspasienter får mange medisiner som kan virke sløvende, for eksempel antikolinerge legemidler. Antikolinerge legemidler benyttes relativt hyppig til sykehjemspasienter fordi de kan lindre symptomer og plager som er vanlig i høy alder som ufrivillig vannlating og søvnforstyrrelser. Legemidlene er forbundet med høy risiko for å gi munntørrhet og kognitive bivirkninger som redusert hukommelse. Mange observasjonsstudier har derfor kategorisert antikolinerge legemidler som uhensiktsmessige hos sykehjemspasienter, og dette skaper store overskrifter i media. I sitt doktorgradsarbeid har cand. pharm. og forsker Hege Kersten undersøkt effekter av å redusere bruken av antikolinerge legemidler ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger i sykehjem. Det deltok 87 pasienter fra 22 sykehjem i studien, som hadde et randomisert, kontrollert og enkelt-blindet design.
Det er ikke gjort tilsvarende studier før og noe overraskende fant hun ingen betydelig bedring i pasientenes hukommelse, kognitivt funksjonsnivå eller munntørrhet som følge av intervensjonen.
Hun kunne også vise ved laboratorieforsøk med rottehjerner at det var betydelig variasjon i antikolinerg aktivitet mellom de fem legemidlene som brukes mot ufrivillig vannlating. Det antas at midler med lav antikolinerg aktivitet vil ha minst risiko for å gi kognitive bivirkninger.
Mange antikolinerge legemidler omdannes til sin inaktive form via leverenzymer. Det er stor variasjon i befolkningen med hensyn til hvor raskt disse enzymene jobber, og variasjonen er i stor grad genetisk betinget. Kersten fant at ca 10 % av sykehjemspasientene hadde genmutasjoner som medfører manglende enzymaktivitet og disse pasientene hadde signifikant høyere antikolinerg aktivitet i serum enn resten av studiepopulasjonen og er trolig mer sårbare for antikolinerge bivirkninger.
Resultatene viser at risikoen for bivirkninger hos eldre påvirkes av mange forhold og er vanskelig å forutse.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova