Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Forskningschef Lars Kjellin, Psykiatriskt forskningscentrum, Örebro, Sverige
2. opponent: Professor Rolf Wynn, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Forsker Marit Helene Hem, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Svein Friis, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Cand.san. og forsker Maria Knutzen har i sin avhandling kartlagt og analysert tvangsmiddelbruk på data fra tre norske psykiatriske akuttavdelinger. Samtlige håndskrevne tvangsmiddelprotokoller i to to-årsperioder (1996-97 og 2004-05) ble gjennomgått. Data fra disse protokollene ble sammen med data fra elektroniske journaler brukt til statistiske analyser. Det ble funnet at en rekke faktorer øker sannsynligheten for tvangsmiddelbruk. Ca 40 % av tvangsmiddelepisodene forekom blant 9% av pasientene.
I undersøkelsesperiodene var følgende tvangsmidler tillatt: mekaniske (ulike belter), farmakologiske (korttidsvirkende legemidler) og kortvarig anbringelse bak avlåst dør uten personale tilstede (isolasjon). Knutzen og medarbeidere fant at mekaniske tvangsmidler ble hyppigst brukt, enten separat eller i kombinasjon med farmakologiske tvangsmidler, og at isolasjon nesten ikke forekom. Ved å sammenligne pasienter som hadde blitt utsatt for tvangsmiddelbruk med de som ikke hadde blitt utsatt for dette fant de at følgende faktorer økte sannsynligheten for tvangsmiddelbruk: å være henvist til innleggelse på tvang, å ha mange og lange innleggelser og en av diagnosene: psykisk lidelse og adferdsforstyrrelse som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, schizofreni, schizotyp lidelse eller paranoide lidelser, eller manisk episode og bipolar affektiv lidelse.
Pasientene ble gruppert etter antall episoder med tvangsmidler de hadde hatt (1-2,3-5 og 6 eller flere). De som hadde 6 eller flere episoder var kjennetegnet ved ung alder, mange og lange innleggelser og en høy forekomst av personlighetsforstyrrelser.
Kunnskap om faktorer som øker sannsynlighet for tvangsmiddelbruk vil kunne brukes for å forebygge, kvalitetssikre og redusere tvangsmiddelbruk, ved at pasienter med økt risiko for tvangsmiddelbruk identifiseres, og individuelt tilpassede behandlingstiltak for psykiatriske pasienter utvikles.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum