Disputas: Anne-Marit Langås - Psykiatri

Cand.med. Anne-Marit Langås ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Substance use disorders and comorbid mental disorders in first-admission patients from a catchment area

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Agneta Øjehagen, Medicinska fakulteten, Lunds universitet, Sverige
  • 2. opponent: Professor Brit Haver, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jørgen G. Bramness, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Torleif Ruud, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor emeritus Stein Opjordsmoen Ilner, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Høy forekomst av rusuavhengige psykiske lidelser ved rusmiddellidelser

I denne studien fant vi at ni av ti pasienter med diagnoser innen misbruk eller avhengighet av rusmidler hadde andre psykiske lidelser i tillegg. De fleste tilleggslidelsene var uavhengige av rusmiddelbruken: 44 % hadde kun rusmiddeluavhengige, 7 % hadde kun rusutløste og 38 % hadde både uavhengige og rusutløste psykiske lidelser. Spesialisthelsetjenesten som behandler pasienter med rusmiddellidelser, bør derfor ha kompetanse innen utredning og behandling av alle typer psykiske lidelser.

Psykiater og forsker Anne-Marit Langås har undersøkt et tilnærmet komplett, geografisk basert utvalg av pasienter med rusmiddellidelser fortløpende henvist for første gang til behandling i spesialisthelsetjenestene for psykisk helse eller rus- og avhengighet. Til tross for at utvalget besto av kun førstegangshenviste, hadde de i gjennomsnitt hatt sin ruslidelse i 6,6 år. I dette utvalget hadde 87 % alkohollidelse og 54 % hadde misbruk eller avhengighet av andre rusmidler. De fleste som brukte illegale rusmidler, hadde diagnoser knyttet til mer enn ett rusmiddel. Denne gruppen var yngre, hadde færre år med skolegang og hadde et lavere funksjonsnivå enn pasienter som kun hadde alkohollidelse. De hyppigst forekommende psykiske tilleggslidelsene (livstidsperspektiv) i utvalget var depresjoner (69 %), personlighetsforstyrrelser (46 %), sosial fobi (31 %) og posttraumatisk stresslidelse (18 %).

Pasienter med ROP-lidelser (Rus Og Psykisk lidelse) har en forverret situasjon på en rekke områder sammenliknet med pasienter som kun har en type lidelse. Ved utredning av ROP-lidelser er det viktig å benytte metodikk som skiller mellom rusuavhengige og rusutløste lidelser, da dette er ulike sykdomsvarianter som krever ulik behandling.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud

Publisert 24. mai 2013 13:41 - Sist endret 24. mai 2013 13:43