Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Bruno Fautrel, Groupe Hospitalier Pitié-Salpêtrière, Paris, Frankrike
- opponent: Professor Rene Westhovens, KU Leuven, Leuven, Belgia
- medlem av bedømmelseskomiteen: Direktør Camilla Stoltenberg, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Erik Schrumpf, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Lege Espen A. Haavardsholm, Diakonhjemmet sykehus
Sammendrag
Pasienter med revmatoid artritt (RA, leddgikt) kan utvikle leddskade som en del av sykdommen. Moderne behandling med sykdomsmodifiserende legemidler, inkludert biologiske medisiner, kan forhindre leddskade, men behandlingen bør individualiseres basert på pasientens sykdomsaktivitet og sannsynlighet for fremtidige leddødeleggelse. Lege og forsker Siri Lillegraven har i sitt doktorgradsarbeid sett på hvordan forskjellige sykdomsmarkører kan bidra til å predikere hvilke RA-pasienter som utvikler leddskade i klinisk praksis.
Blant revmatologer i Norge har det blitt vanlig å bruke ultralyd som en del av undersøkelsen av pasienter med artrittsykdommer. Ultralyd gir et bedre bilde av hvorvidt leddene er betent enn klinisk undersøkelse alene, men det var likevel lenge usikkert hvorvidt funnene man gjorde også hadde prognostisk verdi for sykdomsutviklingen. Lillegraven og kolleger viste i en studie av norske pasienter med nyoppstått RA at selv en relativt enkel ultralydundersøkelse kan hjelpe med å identifisere pasienter med økt risiko for leddskade.
I tre studier utført i samarbeid med Brigham and Women’s Hospital (Boston, USA) så man på forskjellige aspekter ved leddskade i en bred pasientpopulasjon. Studiene viste blant annet at ytterligere leddskade fortsatt er vanlig hos RA-pasienter etter mange års sykehistorie, dette til tross for moderne behandling. Kliniske verktøy der flere prediktorer for leddskade kombineres ser foreløpig ut til å ha begrenset verdi i klinisk praksis. I tillegg viste doktorgradsarbeidet at nye kriterier for RA-remisjon utviklet av de europeiske og amerikanske revmatologiforeningene var sammenlignbare med tidligere kriterier når det gjaldt identifisering av pasienter med god fremtidig prognose.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova