Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Robert S. Kerbel, University of Toronto, Canada
- Førsteamanuensis Oddbjørn Straume, Haukeland universitetssykehus, Bergen
- Førsteamanuensis G. Cecilie Alfsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ida R. K. Bukholm, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Olav Engebråten, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I sin doktorgradsavhandling har M.Sc. Evita Maria Lindholm identifisert nye resistensmekanismer knyttet til en type behandling som reduserer innvekst av blodårer (antiangiogenese) i brystkreft. I tillegg har hun vist at målrettet behandling mot disse resistensmekanismene kan øke effekten av slik behandling.
I sitt arbeid har Lindholm benyttet humane brystkreftceller i dyremodeller for å studere behandlingseffekten av et medikament som hindrer utviklingen av blodårenettverket i kreftsvulster. Slik innvekst av blodårer er viktig for transport av oksygen og næring for at svulstene skal kunne bli større enn 1-2 mm. Fra de første behandlingsforsøkene med dette angiogenese-hemmende medikamentet (Bevacizumab) fremkom det klare forskjeller mellom 2 ulike typer brystkreft, da den ene raskt-voksende modellen fikk redusert tumorvekst mens den andre ikke hadde effekt av behandlingen. Dette kan tyde på at behandlingen kan ha en god effekt for noen pasienter, og at det å velge ut riktige pasienter for slik behandling vil være viktig for å sikre tilfredsstillende effekt og unngå unødvendig overbehandling. Gjennom å kartlegge de molekylære endringene i tumoren fant Lindholm og kolleger at aktivering av spesielle signalveier kan knyttes til utvikling av motstandsdyktighet mot behandlingen. Målrettet behandling mot disse signalveiene bedret effekten til det angiogenesehemmende medikamentet, og kan derfor åpne for at nye behandlingsstrategier kan skreddersys for pasienter for å motvirke resistensutvikling.
Arbeidet identifiserte også biologiske markører som kan være mulige å bruke for monitorering av behandlingseffekt. Disse kan vise seg å ha stor klinisk verdi for å predikere nytten og effekten av antiangiogenese behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud