Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Kristian Berg, Avdeling for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, Det norske radiumhospital, Montebello, Oslo.
2. opponent: Professor Qian Peng, Avdeling for patologi, Oslo universitetshospital HF.
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Gunnar Nicolaysen, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, UiO.
Leder av disputas
Dekan Frode Vartdal, Fakultetssekretariatet, Det medisinske fakultet, UiO.
Sammendrag
Forbedring av effektiviteten til fotodynamisk terapi av maligne gliomer.
Statistisk gjennomgang ved Central Brain Tumor Registry viser at gliomer utgjør 34% av alle primære hjerne-svulster og 82% av alle maligne primære hjernesvulster. Glioblastoma multiforme er, til tross for langvarig forskning, en uhelbredbar kreftform. Primærbehandlingen for gliomer er kirurgisk reseksjon av tumor. Selv om det brukes postoperativ strålebehandling og kjemoterapi for å ta gjenværende tumorceller utenfor reseksjons-kaviteten så forblir median overlevelse kun 14–15 måneder etter diagnosetidspunktet. Aggressiv lokal-behandling, slik som fotodynamisk terapi (PDT), kan derfor være nøkkelen til å kunne eliminere gjenværende tumorceller. Kliniske studier har vist at en enkelt intraoperativ PDT verken forhindrer lokal gjenvekst av tumor eller forlenger overlevelsen. Dette skyldes sannsynligvis begrenset lysgjennomtrening til områdene 2–3 cm fra reseksjonskaviteten der gjenveksten gjerne oppstår. Vi har derfor forsket på optimalisering av to lysbaserte behandlingstyper, PDT og fotokjemisk internalisering (PCI), i gliomceller. Avhandlingen beskriver bruk av repetert og kronisk lysdosering ved lav lysintensitet så vel som bruk av stoffer som fremmer oksidativt stress (Motexafin Gadolinium) for å forsterke aminiolevulinsyre-PDT (ALA-PDT). Avhandlingen beskriver også forsterket celledød og veksthemming ved bruk av aluminium phthalocyanin disulfonat–PCI (AlPcS2a-PCI) for å forbedre levering av cytostatika (Bleomycin) og tumor supressor–gen (PTEN). Det er også utført in vivo–studier som sammenligner den toksiske effekten av ALA-PDT og AlPcS2a-PDT på normalt hjernevev. Det vises at skaden i begge tilfeller primært oppstår ved at behandlingen åpner blod–hjernebarrieren slik at det oppstår hjerneødem. Ved sammenlignbare lysdoser var AlPcS2a-PDT klart mest potent til å åpne blod–hjernebarrieren. Det er også utført studier av PCI på flere brystkreft-cellelinjer som viser at effekten avhenger av valg av cytostatika og at den ikke er begrenset til gliom-celler.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Michael Terje Nørregaard Møller.