Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Jean-Yves Pierga, Medical Oncology Department, Institut Curie, Paris, Frankrike
2. opponent: Professor Anthony Lucci, MD Anderson Cancer Center, The University of Texas, Houston, USA
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Sophie D. Fosså, Avdeling for kreftbehandling, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Ben Davidson, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Bjørn Naume, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Enkeltkreftceller hos brystkreftpasienter: Lege og forsker Randi M. R. Mathiesen har vist at pasienter med store brystkreftsvulster hvor standard brystkreftbehandling ikke utrydder enkeltkreftceller i benmargen, har dårligere prognose. I tillegg har hun jobbet med en metode som påviser genforandringer i enkeltkreftceller. Hun har også vist at brystkreftpasienter som får tillegg av medikamentet bevacizumab, når de behandles før operasjon, kan ha nytte av å få tatt blodprøver underveis for å få målt antallet av en celletype som danner veggen i blodkar (endotelceller). Dette kan si noe om behandlingseffekten.
I sin avhandling “Analyses and clinical relevance of tumor-related single cells in blood and bone marrow in breast cancer” viste Randi M. R. Mathiesen og hennes medarbeidere at pasienter med enkeltstående kreftceller i benmargen 9 måneder etter avsluttet behandling, hadde dårligere prognose enn pasienter hvor disse cellene ikke var tilstede. En gruppe på 236 pasienter med store svulster på diagnostetidspunktet, ble fulgt i inntil 10 år. Dette kan bety at benmargsundersøkelse bør være en del av kontrolltilbudet for brystkreftpasienter med store svulster. Disse pasientene kan potensielt ha nytte av en tilleggsbehandling for å redusere risikoen for at de får tilbakefall.
Videre beskrives det i avhandlingen en metode for hvordan man kan studere om det foreligger spesielle genetiske forandringer i enkeltstående kreftceller i blod eller benmarg. Med denne metoden er det potensielt mulig å finne ut om kreftcellene har spesielt aggressive karakteristika, eller om det er særtrekk ved cellene som kan utnyttes i utviklingen av mer skreddersydd brystkreftbehandling. I tillegg så man på en annen gruppe brystkreftpasienter som fikk bevacizumab som tilleggsbehandling før operasjon. Dersom antall endotelceller i blod før og etter behandling holdt seg stabilt, var det bedre effekt av behandlingen. Dette kan potensielt hjelpe oss til å finne ut hvilke pasienter som har nytte av denne behandlingen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum