Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Docent Louis Riddez, Institutionen för molekylär medicin och kirurgi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Klinikksjef Jens Hillingsø, Kirurgisk Gastroenterologisk Klinik, Rigshospitalet, København, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Kristin Bjørnland, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Nils Einar Kløw, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Dr. med. Pål Aksel Næss, Avdeling for Traumatologi, Oslo universitetssykehus HF
Sammendrag
Milten er det organet i bukhulen som skades hyppigst. En fryktet komplikasjon til miltskade er livstruende blødning. Tidligere ble miltskader behandlet med å operativt fjerne milten. Milten utgjør imidlertid en viktig del av immunforsvaret og bekjemper mange smittestoffer som kommer inn i kroppen via blodbanen. Hos personer hvor milten er fjernet eller fungerer dårlig, er det økt risiko for død av blodforgiftning, hjernehinnebetennelse og alvorlig lungebetennelse sammenliknet med risikoen i normalbefolkningen. Risikoøkningen er særlig stor hos barn. Ikke-operativ behandling av miltskader er derfor blitt vanligere.
Fra 2002 til 2010 ble 368 pasienter behandlet for miltskade på Oslo Universitetssykehus – Ullevål. For å øke andelen av pasienter som kan behandles ikke-operativt, benytter man seg blant annet av en kateterbasert teknikk (angioembolisering) hvor man ved å føre et kateter inn i pasientens eget blodåresystem forsegler pulsåren til milten innenfra for å redusere faren for blødning. Kateterbehandlingen bidro til at 67 % av alle voksne og 90% av alle barn med miltskade kunne behandles uten operasjon.
Siden en høy andel av pasientene med miltskade ble kateterbehandlet i den aktuelle perioden, ønsket vi å undersøke om milten fungerer normalt etter gjennomgått skade og kateterbehandling. En gruppe av slike pasienter ble sammenliknet med friske kontrollpersoner ved blodprøveanalyser og ultralydundersøkelse. Resultatene indikerer at miltfunksjonen er bevart og at risikoen for livstruende infeksjon er lav etter gjennomgått kateterbehandling av miltskade. Kateterbehandling representerer derfor et betydelig fremskritt i behandlingen av alvorlige miltskader.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud