Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Jonas Hugosson, Avdelningen för urologi, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige
2. opponent: Overlege Christoph Müller, Senter for kreftbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Finn G. B. Wisløff, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Svein Friis, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emerita Sophie D. Fosså, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Ny kunnskap om prostatakreftbehandling i Norge - bivirkninger og kirurgiske marginer
Før operasjon eller strålebehandling for prostatakreft ønsker mange pasienter å få detaljert informasjon om risikoen for bivirkninger relatert til seksuallivet (impotens), urinlekkasje, tarmproblemer og risikoen for positive kirurgiske marginer (ufullstendig fjernelse av prostatakreften). I en skandinavisk studie har doktorgradsstipendiat E. Andreas Svaboe Steinsvik vist at leger ofte undervurderer pasientenes vedvarende bivirkninger etter stråle- og hormonbehandling. I en norsk studie analyserte han risiko for bivirkninger og positive kirurgiske marginer blant 703 pasienter som i 2008/2009 fikk fjernet prostata grunnet kreft. Ett år etter operasjonen hadde fire av fem pasienter markert seksuell dysfunksjon (ikke i stand til å ha samleie). To av tre pasienter hadde moderate eller store problemer med seksualfunksjonen. Risikoen for å oppleve seksuell dysfunksjon som et problem var størst blant menn med aktivt seksualliv før operasjonen. En av fem pasienter opplevde problemer med urinlekkasje, selv om dobbelt så mange måtte bruke et beskyttende innlegg på grunn av ufrivillig vannlating.
Hver fjerde operasjon for prostatakreft utført i Norge i 2008/2009 resulterte i positive kirurgiske marginer vurdert ved mikroskopisk undersøkelse av operasjonspreparatet. Risikoen for positive kirurgiske marginer økte hvis kirurgen foretok mindre enn 20 prostatakreftoperasjoner årlig og hvis det forelå en aggressiv prostatakreft. Resultatene tydet ikke på at operasjon med robot-teknikk i seg selv medførte mindre bivirkninger enn åpen teknikk, men kirurgene som opererte med robot utførte flere prostatakreftoperasjoner årlig. Konklusjonen er at bivirkninger etter behandling for prostatakreft bør vurderes av pasienten selv ved hjelp av anerkjente spørreskjema. Resultatene av den norske studien med henblikk på bivirkninger og risikoen for positive kirurgiske marginer bør tas hensyn til når pasienten informeres om operasjon for prostatakreft.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova