Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Allan Vaag, Medicinsk Endokrinologisk Klinik, Rigshospitalet, København, Danmark
2. opponent: Professor Valdemar Grill, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Frode Vartdal, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Kåre I. Birkeland, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Arvelig risiko for overvekt og type 2 diabetes
Lege og forsker Per Medbøe Thorsby har funnet at arvelige markører i visse gener kan bety mye for utviklingen av type 2 diabetes og overvekt.
Det er godt kjent at overspising og lite fysisk aktivitet fører til overvekt og at dette igjen kan lede til livsstilssykdommer som type 2 diabetes. Men bare 20-30% av personer med overvekt får diabetes. Andre risikofaktorer må derfor ha betydning. Samtidig har det vært kjent, blant annet gjennom tvillingstudier, at disse tilstandene også har en betydelig arvelig komponent; både sosial arv, som det å vokse opp i samme miljø i en familie og ren genetisk arv, det man arver ved å ha felles arvestoff. Arv som risikofaktor har vært underkommunisert for disse hyppige tilstandene.
De siste årene har det blitt enklere å studere hvilken genetisk arv som kan ha betydning. Vi har studert 5 markører i fire ulike gener sin betydning for slike tilstander. Vi benyttet data og arvestoff i norsk befolkning hentet fra Norsk barnediabetes register og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og så på innflytelsen av våre genetiske markører sammen med effekten av miljøfaktorer på fødselsvekt, overvekt og diabetes. Vi fant at variasjon i insulin genet kan ha betydning for utvikling av overvekt hos ungdom. Videre at variasjon i transkripsjonsfaktor 7 lik 2 genet (TCF7L2), som har med insulin frigjøring å gjøre, og peroksisom proliferator aktivert reseptor g genet (PPARG), som har med insulin følsomhet å gjøre, begge har betydning for om man utvikler type 2 diabetes. Vi fant at variasjoner i TCF7L2 genet kunne forklare opp til 50% av den totale arvelige risiko for å få diabetes og tror dette genområdet kan ha stor betydning i forståelsen av årsakene til type 2 diabetes og derigjennom på sikt kan bidra til en bedre behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova