Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
Professor Richard Rosenquist Brandell, Institutionen för immunologi, genetik och patologi, Rudbecklaboratoriet, Uppsala universitet, Sverige
Postdoktor Astrid Olsnes Kittang, Institutt for Indremedisin, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Professor Karl-Johan Malmberg, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Geir Erland Tjønnfjord, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Jan Delabie, Avdeling for patologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Ny forståelse for utvikling av lymfekreft: Doktorand Abdirashid Warsames studier av marginalsone-lignende B-celler og lymfomer som utvikles fra disse cellene har gitt økt forståelse for utviklingen av lymfekreft. Dette kan ha betydelig innvirkning på behandling av pasientene.
Lymfomer er immunsystemets kreftform og omfatter ulike undergrupper med varierende sykdomsforløp og ulik prognose. Marginalsonelymfomer oppstår i lymfoid vev i slimhinner, kjertler, lymfeknuter eller milt. Bedre karakterisering av både forløpercellene og kreftcellene er viktig for å forstå utviklingen av disse lymfomene og for å finne bedre målrettet terapi.
Warsame og medarbeidere har påvist pågående somatiske hypermutasjoner i immunoglobulingener i normale B-celler utenfor kimsenteret. Dette indikerer at noen lymfomer kan oppstå fra muterte B-celler som ikke nødvendigvis har fulgt den vanlige utviklingen gjennom kimsenteret. Videre har Warsame syntetisert rekombinante antistoffer fra pasienter med lymfom i milt, såkalte spleniske marginalsonelymfomer. Resultatene viser at disse kreftcellene produserer auto- og polyreaktive antistoffer. Dette støtter hypotesen om at kronisk antigenstimulering trolig er viktig for utvikling av disse lymfomene. Det ble avdekket somatiske mutasjoner i gener som påvirker transkripsjonsfaktoren NF-κB i noen få av disse lymfomene, noe som indikerer at genetiske avvik også kan ha betydning for lymfomutviklingen. Avhandlingen viser også at en undergruppe av diffust storcellet B-cellelymfom trolig kan utvikles fra små monoklonale marginalsone-lignende B-celler i benmargen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum