Disputas: Anne Helbig - Fødselshjelp og Kvinnesykdommer

Cand.med Anne Helbig ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Maternal psychological distress and the placental circulation – A cohort study on maternal antenatal distress, specifically concerning fetal structural malformations, and its relation to the placental circulation.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Chief Physician Marieke Paarlberg, Department of Obstetrics and Gynecology, Gelre Ziekenhuis —Apeldoorn, Nederland.
  • 2. opponent: Professor emeritus Karel Maršál, Avdelning for Obstetrik och gynekologi, Lunds universitet, Sverige.
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Svein Friis, Klinikk Psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Disputasleder

Professor Erik Qvigstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Hovedveileder

Professor Guttorm Haugen, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
 

Sammendrag

Psykologisk stress hos gravide kvinner kan øke blodtilførselen til fosteret. Dette kommer frem i doktorgradsavhandlingen ”Maternal psychological distress and the placental circulation” til fødselslege og forsker Anne Helbig. Til tross for til dels høye stressnivåer fant hun ingen tydelig uheldig innvirkning på blodsirkulasjonen i morkaken.

Helbig og medarbeidere undersøkte sammenhengen mellom gravide kvinners psykologiske stress – målt ved spørreskjemaer – og blodstrømmen i morkaken. Hun brukte avansert ultralyd for blant annet å måle blodvolumet som fosteret mottar fra morkaken; det er ikke tidligere gjort i denne sammenheng. Totalt 371 gravide deltok i studien: 180 med nyoppdagede fosteravvik, 80 med et tidligere barn med medfødte avvik, og 111 gravide uten en slik forhistorie.

I den siste gruppen fant forskerne at blodstrømmen ble noe redusert av én type stress: påtrengende tanker og følelser rundt barnets helse. At andre typer stress ikke påvirket blodstrømmen reiser spørsmålet om dette kan være et tilfeldig funn. Hos gravide med et tidligere barn eller foster med medfødte avvik fant man at psykologisk stress tidlig i svangerskapet økte blodtilførselen til fosteret  – et overraskende funn med usikker årsak.

Gravide som fikk påvist fosteravvik i svangerskapet opplevde en sterk akutt stressreaksjon; spesielt alvorlighetsgrad, usikker prognose og økende svangerskapsvarighet ved påvisning av avviket påvirket stressnivået. Imidlertid så heller ikke denne akutte stressreaksjonen ut til å ha en negativ innvirkning på blodstrømmen i morkaken. Allikevel bør helsearbeidere fortsatt være oppmerksom på gravides psykologiske helse, spesielt der det er påvist medfødte misdannelser i et tidligere eller i det aktuelle svangerskapet.
 

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen

Publisert 3. okt. 2014 09:25 - Sist endret 3. okt. 2014 11:55