Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Claudia Rodriguez-Aranda, Institutt for Psykologi, Universitetet i Tromsø
2. opponent: Førsteamanuensis Inger Utne, Institutt for sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Ellen Karine Grov, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Christina Foss, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Knut Engedal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Demens er en tilstand som skyldes sykdom eller skade i hjernen. Tilstanden kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet og tenkning. Dette medfører endring av atferd og reduserte ferdigheter for normal funksjon i dagliglivet. Personer som får demens bor i eget hjem størsteparten av tiden de har demens. Når tilstanden forverres blir ofte institusjonsinnleggelse nødvendig. Både personer med demens og deres familieomsorgsgivere har økt risiko for depresjon og redusert livskvalitet.
I avhandlingen, Persons with dementia and their family carers, quality of life, coping, depression and the effect of a psychosocial intervention har Frøydis Kristine Bruvik fulgt 230 hjemmeboende personer med demens og deres familieomsorgsgivere fra 19 kommuner over 12 måneder. Halvparten av familiene deltok i et strukturert psykososialt støtteprogram som innebar undervisningsprogram om demens og opplæring i problemløsning. Studien viser at personer med demens vurderer sin egen livskvalitet til å være bedre enn hva pårørende mener. Felles for vurderingene var at depresjon og tap av praktiske ferdigheter for hverdagen var de sterkeste risikofaktorene for redusert livskvalitet. Denne kunnskapen kan bidra til at man i større grad lytter til personer med demens sin egen oppfatning av eget liv, ikke bare lytter til de pårørende.
I studien ble familieomsorgsgivernes mestringsevne funnet å være den sterkeste forklaringen til byrde og belastning hos de pårørende. Dette funnet gir økt kunnskap i forhold til å identifisere familieomsorgsgivere med økt risiko for belastning. Til tross for at ble ikke funnet forskjeller mellom de som deltok i et psykososialt støtteprogram og kontrollgruppen etter 12 måneder kan studien bidra til videre forskning om tiltak som kan bedre situasjonen for personer med demens og deres familieomsorgsgivere.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova