Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Daphne de Jong, Department of Pathology, VU University Medical Center, Amsterdam, The Netherlands
- 2. opponent: Professor Bjørn Tore Gjertsen, Seksjon for hematologi, Klinisk institutt 2, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Per Morten Sandset, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Torstein Egeland, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Erlend B. Smeland, Institutt for kreftforskning, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Lymfekreft (lymfomer) utgår fra celler i immunapparatet. Det er ca 1100 nye tilfeller årlig i Norge. De to hovedtypene er Hodgkin’s og non-Hodgkin’s lymfomer, hvorav sistnevnte forekommer hyppigst. Non-Hodgkin’s lymfomene (NHL) deles igjen inn i undergrupper som har ulik behandling og prognose. Presis diagnose er avgjørende for optimalt behandlingsvalg. Selv innenfor undergruppene av NHL kan det være stor variasjon og uforutsigbarhet i sykdomsforløp.
I sitt doktorgradsarbeid har Marianne Brodtkorb arbeidet spesielt med follikulære lymfomer, den nest hyppigste typen av NHL. Hun har studert et unikt materiale av seriebiopsier fra pasienter med denne diagnosen med molekylære analyser ved hjelp av mikromatriseteknologi. Funnene har gitt ny innsikt i kreftutviklingsprosessen ved follikulære lymfomer. Gjennom analyser av både kromosom-forandringer og forandringer i uttrykket av gener i kreftcellene, har hun identifisert sett med gener som kan forutsi om denne sykdommen blir aggressiv (transformerer) eller forløper mer rolig. For å finne frem til disse gen-settene ble nyutviklede statistiske metoder tatt i bruk. I fremtiden kan påvisning av disse gen-forandringene i pasientprøver kunne bidra til at behandlingen tilpasses bedre. Dermed kan pasienter med høy risiko for aggressiv sykdom selekteres til intensiv behandling, og pasienter med en lav risiko trygt kan følges opp med mindre aggressiv behandling.
I samarbeid med fire andre sykehus i Norge har man ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet studert effekten av høydose cellegiftbehandling til pasienter med den aggressive varianten av follikulært lymfom. Ved slik behandling må pasientens benmargsstamceller høstes i forkant og tilbakeføres etter cellegiften for å redde benmargsfunksjonen. Studien viser at dette er en trygg og effektiv behandling for denne pasientgruppen, som ellers har svært dårlig prognose. Studien er presentert i en av artiklene som inngår i Marianne Brodtkorbs doktorgrad.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud