Disputas: Irene Grundvold - Kardiologi

Cand.med. Irene Grundvold ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Long-term Predictors of Atrial Fibrillation in Healthy Middle-aged Men.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Annika Rosengren, Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet, Sverige

2. opponent: Professor Lars Hvilsted Rasmussen, Aalborg Sygehus, Aalborg, Danmark

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Nils-Einar Kløw, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Otto Smiseth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Johan Bodegård, AstraZeneca

Sammendrag

Atrieflimmer (AF), vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse, forårsaker økt sykelighet og dødelighet i befolkningen. For effektiv og målrettet forebyggelse er det nødvendig å kjenne til forhold som øker risikoen for å utvikle AF. I sitt doktorgradsarbeid Long-term predictors of atrial fibrillation in healthy middle-aged men har Grundvold og medforfattere sett på slike faktorer. De har analysert data fra 2014 friske norske menn i alderen 40-60 år som ble grundig undersøkt i 1972-75, og deretter fulgt til 2007. Opplysninger om sykdom og død er hentet fra sykehusjournaler og Dødsårsakregisteret. Data er analysert ved klassiske epidemiologiske statistiske metoder.

Etter inntil 35 års oppfølging utviklet 270 menn (13 %) AF og gjennomsnittlig alder ved debut var 71 år. Resultatene indikerte at ikke bare høyt blodtrykk, som er velkjent, men også blodtrykksverdier i øvre normalområdet så ut til å forutsi senere AF. I tillegg fant de at høy kroppsmasseindeks og vektøkning fra ung voksen alder økte risikoen for AF, men signifikant kun hos menn med fysisk form under gjennomsnittet for alderen. Menn i god fysisk form som hadde lav arbeidspuls ved en moderat belastning på ergometersykkel, hadde også høy langtidsrisiko for AF, og spesielt var risikoen øket dersom de samtidig hadde forhøyet blodtrykk.

Våre langtids resultater gir ny kunnskap om sammenhengen mellom lett målbare kliniske variable og AF risiko hos friske menn, og kan forhåpentligvis være medvirkende til å bremse den økende forekomsten av AF i befolkningen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova 
 

Publisert 13. mai 2014 12:52 - Sist endret 13. mai 2014 14:32