Disputas: Izabela Todros-Dawda - Immunologi

M.Sc. Izabela Todros-Dawda ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden  ph.d. (philosophiae doctor): “Mechanisms of lymphocyte activation”.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor William Kerr, SUNY Upstate Medical University, Syracuse, USA.
  • 2. opponent: Professor Karl-Johan Malmberg, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Norge.
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kirsten Bjørklund Holven, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Norge.

Disputasleder

Professor emeritus Haakon Breien Benestad, Universitetet i Oslo.

Hovedveileder

Marit Inngjerdingen, Avdeling For immunologi og transfusjonsmedisin, Rikshospitalet.

Sammendrag

Regulering av lymfocyttaktivitet

Vi er kontinuerlig utsatt for trusler mot helsen vår fra bakterier og virus, eller fra kreftceller som kan oppstå inne i kroppen vår. Kroppens immunforsvar sørger for å holde oss friske ved å eliminere disse truslene. For å kunne effektivt svare på for eksempel en virusinfeksjon, må lymfocyttene våre være istand til å respondere effektivt, samtidig må aktiviteten være kontrollert for å unngå overaktive lymfocytter som kan føre til autoimmune sykdommer. Izabela Todros-Dawda har i sin doktorgrad studert ulike aspekter av hvordan aktiviteten til en undergruppe av hvite blodceller, lymfocyttene, er regulert.

I to av arbeidene sine har Todros-Dawda undersøkt immunforsvarets drapsceller; NK-cellene. Disse cellene dreper spontant virusinfiserte celler og kreftceller. NK-celleaktivitetene styres gjennom en balanse av aktivering eller hemming via overflatereseptorer som er i direkte kontakt med andre celler. NK-celleaktivitet er gjenstand for justering via andre molekyler, og Todros-Dawda har i ett av arbeidene vist at proteinet CD53 bidrar til å dempe aktiviteten til NK-cellene. I et annet arbeide har hun vært med på å kartlegge aktiviteten til hittil to funksjonelt ukarakteriserte reseptorer, og vist at disse er overraskende høyt anriket på NK-celler og T-celler i tarm. For å kunne vite mer om hvordan lymfocytter aktiveres og dermed eventuelt kunne gå inn å manipulere denne, er det nødvendig med en fullstendig kartlegging av hvordan lymfocyttene omsetter signaler til aksjon. I det tredje arbeidet har hun og medarbeiderne arbeidet med å utvikle en ny metode for å kartlegge signalene inne i cellen, hvor hundrevis av proteiner kan analyseres i en og samme celleprøve, og hvor proteinenes aktivitet og posisjon inne i cellen kan bestemmes samtidig.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Silje Stenersen

Publisert 6. juni 2014 12:50 - Sist endret 6. juni 2014 12:52