Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Tony Charman, Institute of Psychiatry, King’s College, University of London, England
- opponent: Professor Svein Eikeseth, Department of Behavioural science, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
- medlem av bedømmelseskomiteen: Associate Professor Grete Dyb, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo
Leder av disputas
Professor Jan Ivar Røssberg, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus/ Senior researcher Lars Smith, Department of Psychology, University of Oslo and Center for Child and Adolescent Mental Health, Eastern and Southern Norway (RBUP)
Sammendrag
Ny studie viser effekt av intervensjon rettet mot utvikling av felles oppmerksomhet hos små barn med autisme. Barn er vanligvis ivrige etter å etablere felles fokus med andre. De viser frem tegningen sin. De ser på andre og smiler når de ser noe morsomt. Barn med autisme derimot har store vansker med å etablere felles oppmerksomhet, og disse vanskene hemmer deres språkutvikling. Derfor er intervensjon rettet mot utvikling av felles oppmerksomhet viktig.
Stipendiat Anett Kaale ved Oslo Universitetssykehus har gjort en randomisert studie der hun har undersøkt effekten av en slik intervensjon. Sekstien 2-4 år gamle barn med autisme ble tilfeldig fordelt til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Barna i intervensjonsgruppen fikk åtte uker med felles oppmerksomhetsintervensjon i tillegg til sitt vanlige barnehagetilbud, mens barna i kontrollgruppen bare fikk sitt vanlige barnehagetilbud. Intervensjonen ble utført av barnehagepersonalet med ukentlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Endringer hos barna ble målt med tester og spørreskjemaer etter intervensjonen, og 6- og 12 måneder senere. Etter endt intervensjon hadde barna i intervensjonsgruppen, sammenlignet med barna i kontrollgruppen, flere initiativ til felles oppmerksomhet. De pekte og viste frem mer. De hadde også mer samlek med mødrene sine, noe som tyder på at intervensjonseffekten overføres til viktige nærpersoner. Resultatene viste også at effekten vedvarte. Ett år etter avsluttet intervensjon hadde fortsatt barna i intervensjonsgruppen bedre felles oppmerksomhet og mer samlek med mødrene.
Tidligere studier fra USA har vist at spesialister kan bidra til å bedre felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Denne studien er den første som viser at også barnehagepersonalet kan bidra til en slik positiv utvikling om de får tilstrekkelig opplæring og veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje Stenersen