Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Geir Slupphaug, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim
- opponent: Seniorforsker Maria Doitsidou, Forskningssenteret CORE, Universitetet i Stavanger
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Farrukh Abbas Chaudhry, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Andrew Richard Collins, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Hilde Nilsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Stress forlenger liv
Stipendiat Henok Kassahun har karakterisert DNA reparasjons enzymer i modellorganismen C. elegans med hensyn til deres enzymatiske aktivitet og fenotyper som fremkommer i mutanter som mangler disse enzymene. I tillegg har han undersøkt hvilke mekanismer organismer tar i bruk for å minimere de negative konsekvensene av å mangle evnen til å reparere DNA.
Til tross for at alle organismer er avhengig av å bevare genomet intakt for å kunne leve og formere seg, er ikke DNA et kjemisk stabilt molekyl. Den kan skades av en rekke faktorer i miljøet men også spontant under normale fysiologiske betingelser. For å motvirke disse skadene er levende organismer utstyrt med ulike DNA reparasjons mekanismer. Manglende DNA reparasjon kan bidra til kreft, nevrologiske sykdommer og kan påvirke aldringsprosessen. Baseutkuttingsreparasjon som initieres av såkalte DNA glykosylaser, er utvilsomt den mekanismen som tar seg av flest DNA-skader som induseres av reaktive oksygenradikaler og andre intracellulære metabolitter.
I sin avhandling viser Henok Kassahun at fravær de to eneste DNA glykosylasene i C. elegans; UNG-1 og NTH-1, endrer ikke organismens fenotyper assosiert med aldring. Dette kan tyde på at omfattende redundans blant DNA glykosylaser ikke er en årsak for mangelen på fenotyper slik man har tidligere antatt. Nærmere undersøkelse av globale genuttrykksmønstre og proteinsammensetning viser at mutantene igangsetter kompensatoriske prosesser som involverer blant annet oppregulering av antioksidanter, stress-respons og endret stoffskifte som reflekterer en overlevelse respons. Videre viser Kassahun og medarbeidere at denne responsen er under aktiv genetisk kontroll, og skyldes ikke passiv opphoping av DNA skade – slik som det har vært postulert tidligere.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova