Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent Elisabet Londos, Minneskliniken, Skånes universitetssjukhus, Malmö, Sverige
2. opponent: Professor Olav Sletvold, Geriatrisk avdeling, St.Olavs hospital, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Morten Mowe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Erik Börje Bjelke, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Knut Engedal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Depresjon er en av de hyppigste psykiske sykdommene som forekommer samtidig ved demens. Depresjon kan være første symptom på en begynnende demenssykdom, men tidligere depresjon kan også være en risikofaktor for en senere demensutvikling.
I sin avhandling “Depression in memory clinic patients: prevalence, symptoms and validity of standardized depression scales” hvor både norske og brasilianske hukommelsesklinikk pasienter inngår, har lege og forsker Anne-Brita Knapskog vist at forekomsten av depressive symptomer er høy (ca. 40%) hos hukommelsesklinikkpasienter både i Norge og Brasil. Depressive symptomer er sterkest assosiert med at pasienten med demens er ung, har sviktende evne til å utføre aktiviteter i dagliglivet og tidligere har vært deprimert. Gyldigheten av de to mest brukte depresjonskalaene ved norske hukommelsesklinikker: Cornell skala for depresjon ved demens (CSDD) og Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) ble vurdert. Selv om MADRS avdekker depresjon noe bedre, er begge skalaene egnet som screeninginstrumenter for å oppdage depresjon. Samsvaret mellom de to skalaene er derimot lav, spesielt blant pasienter med moderat grad av demens. Brasilianske pasienter skåret signifikant høyere på begge skalaene i forhold til de norske pasientene, selv om forekomsten av depresjon var den samme i begge grupper. Forskjellen mellom de to gruppene var delvis forårsaket av høyere skåre på de ulike spørsmålene i skalaene. Dette gjaldt spesielt for CSDD. Det eneste spørsmålet hvor den norske gruppen skåret høyere var på spørsmålet «fysiske plager». Resultatene fra denne avhandlingen peker på hvor viktig det er å evaluere skalaer i den populasjonen hvor de skal brukes, før de tas i bruk.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova