Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Adjunct Professor Merja Soillu-Hänninen, Division of Clinical Neurosciences, Turku University Hospital and University of Turku, Finland
2. opponent: Associate Professor Peter Sundström, Clinical Neuroscience, Umeå University, Sweden
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Vegard Bruun Wyller, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo
Leder av disputas
Professor Hanne Flinstad Harbo, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo
Hovedveileder
Professor Trygve Holmøy, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo
Sammendrag
Multippel sklerose (MS) varierer betydelig mellom pasienter, og det er ikke kjent hvilke faktorer som styrer sykdomsforløpet. De fettløselige vitaminene A, D og E har effekter på immunsystemet som gjør at de kan tenkes å spille en slik rolle.
Selv om vår studie ikke kan vise årsakssammenheng, gir den holdepunkter for at effekten av vitamin A, D og E bør undersøkes videre i kliniske studier ved MS. Studien viser også at mange MS-pasienter har lave nivåer av vitamin D, og at de med fordel kan ta noe ekstra tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret.
Studien undersøkte 88 MS-pasienter som deltok i en randomisert studie av omega-3 fettsyrer fulgt med gjentatte blodprøver og målinger av sykdomsaktivitet med magnetisk resonanstomografi (MR) av hjernen. Økende konsentrasjon av vitamin A, D og E i blodet var forbundet med lavere risiko for sykdomsaktivitet målt med MR. Alle personene som deltok i studien fikk MS-medisinen interferon beta-1a etter et halvt år. Sammenhengen mellom sykdomsaktivitet og konsentrasjonen av vitaminer ble påvirket ulikt av denne behandlingen. For vitamin D og A var sammenhengen mellom vitaminnivået og sykdomsaktiviteten bare til stede før pasientene fikk behandling med interferon beta-1a, mens det for vitamin E var omvendt. Resultatene kan også tyde på at nivåene av vitamin A og E har betydning for sykdomsaktivitet fram i tid. Videre viser våre funn at nivået av vitamin D varierer betydelig gjennom året. De pasientene som hadde størst sesongvariasjon hadde betydelig lavere sykdomsaktivitet når nivået av vitamin D var høyest. Den genetiske faktoren som har størst betydning for MS-risiko påvirket ikke sammenhengen mellom noen av vitaminene og sykdomsaktiviteten.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen