Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Universitetsadjunkt Katarina Bohm, Institutionen för klinisk forskning och utbildning, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
2. opponent: Professor Johan Herlitz, Institutionen för vårdvetenskap, Högskolan i Borås, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Mårten Sandberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Knut Kvernebo, Hjerte-, lunge-, og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Jo Kramer-Johansen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Ved hjertestans utenfor sykehus teller hvert sekund. For å sikre best mulig overlevelse må både lekfolk og ambulansepersonell utføre hjertelungeredning (HLR) av god kvalitet.
HLR utført av lekfolk to- til tredobler overlevelsen av hjertestans. Vi har sett på lekfolk i alderen 50 – 75 år. Dette er den aldersgruppen som har størst risiko for å bli vitne til hjertestans, men er likevel en gruppe som i liten grad er studert tidligere. Vi har testet folk i denne aldersgruppen i to ulike, simulerte hjertestansscenarier. Våre funn viser at denne aldersgruppen er i stand til å utføre brystkompresjoner av høy kvalitet, både ved optimaliserte og ved mer realistiske forhold. Våre testdeltakere utførte HLR i 10 minutter, som er sammenlignbart med gjennomsnittlig utrykningstid for ambulanser. Ved måling av puls på testdeltakerne og fra intervjudata fant vi at den fysiske belastningen av å utføre HLR var moderat. Kvaliteten på brystkompresjonene ble heller ikke dårligere utover i testen. Disse funnene viser at dette er en aldersgruppe som både er motiverte og i stand til å utføre livreddende HLR.
Adrenalin er en del av den avanserte HLR-algoritmen som blir brukt av ambulansepersonell ved hjertestans utenfor sykehus. I randomiserte studier av adrenalin ved hjertestans er det ikke funnet positiv effekt på overlevelse. Ved bruk av hjerterytmedata fra en studie der pasienter ble randomisert til å få eller ikke få intravenøse medikamenter, med adrenalin som viktigste medikament, har vi undersøkt om adrenalin påvirker hjerterytmen ved hjertestans. Vi fant at pasienter som hadde fått adrenalin hadde en mer ustabil hjerterytme og oftere tilbakefall etter å ha fått tilbake puls. Dette er en mulig forklaring på hvorfor adrenalin ikke synes å øke overlevelsen ved hjertestans.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje Stenersen