Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Paola Dal Cin, Department of Pathology, Brigham and Women's Hospital, Boston MA, USA
- 2. opponent: Professor Øystein Bruserud, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Hansen Ree, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ben Davidson, Avdeling for patologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Francesca Micci, Seksjon for kreftcytogenetikk, Institutt for kreftgenetikk og informatikk, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
Kreft skyldes ervervete forandringer i arvemassen i kroppens celler. Balanserte translokasjoner (at biter av kromosomer bytter plass uten gevinst eller tap av genetisk materiale) er én slik mulig forandring. På grunn av omorganisering kan gener i translokasjonsbruddpunktene få en ny og endret funksjon. Man kjenner en rekke balanserte translokasjoner med betydning for kreftutvikling.
I sin avhandling har Kaja Beate Nyquist studert hittil ukjente og sjeldne balanserte translokasjoner i forskjellige krefttyper. Hun brukte teknikker med større og større oppløsning (resolusjonsdybde) for å identifisere genene som ble påvirket gjennom translokasjonene.
Analysene startet med å studere kreftsvulstenes kromosomer. Ved kromosomanalyse ser man hele kreftcellens arvemateriale i mikroskopet. Teknikken er tidkrevende, men robust. Deretter brukte hun en teknikk som heter fluorescerende in situ hybridisering der man ved hjelp av fluorescensmerkede prober spesifikke for bestemte deler av DNA-tråden kan rette analysene mot akkurat de områdene av kromosomet som er forandret. Til sist brukte hun molekylærgenetiske metoder for endelig å identifisere genene som var blitt endret gjennom translokasjonene.
Doktorgradsarbeidet har resultert i en detaljert beskrivelse av to balanserte translokasjoner i to forskjellige undergrupper av leukemi (blodkreft), samt identifikasjon av to nye fusjonsgener (nye gener oppstått ved sammensmelting av gener i translokasjonsbruddpunktene) i en sjelden brusktumor og en sjelden type leukemi. Funnene forteller noe om hvordan kreft oppstod i disse tilfellene. Funnene kan også være nyttige i diagnostiseringen av disse krefttypene. Med tiden kan man også forestille seg at genforandringene kan være angrepspunkter for målrettet kreftmedisin, da de bare finnes i kreftcellene, og ikke i normale naboceller.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud