Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Gerard Pasterkamp, University Medical Center Utrecht, Utrecht, Nederland
- opponent: Seniorforsker Therese Standal, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Jan-Bjørn Osnes, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Håvard Attramadal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Lege Leif Erik Vinge, Diakonhjemmet Sykehus
Sammendrag
Det medfødte immunforsvaret er basert på gjenkjenning av molekylære strukturer hos mikrober (bakterier og virus) som er blitt bevart gjennom evolusjonen, f.eks DNA. Ved gjenkjenning av slike strukturer frigjør cellen stoffer som bekjemper de invaderende mikrobene. Slik strukturgjenkjenning er avhengig av reseptorer, og TLR9 er reseptoren som gjenkjenner DNA i bakterier. Bakterie DNA har flere likhetstrekk med DNA som finnes i cellenes mitokondrier (kroppens energiprodusent). Ved vev- og celleskade kan mitokondrie DNA frigjøres og, pga likheten til bakterie DNA, aktivere TLR9. Den påfølgende frigjøringen av inflammatoriske stoffer kan øke vevsskaden. I avhandlingens første arbeid ble det funnet økt nivå mitokondrie DNA i blod hos pasienter med akutt hjerteinfarkt.
Konsekvensen av å ha en TLR9-ligand fritt tilgjengelig i blod avhenger av en reseptor den kan aktivere. I avhandlingens andre arbeid ble det undersøkt tilstedeværelse og funksjon av TLR9 i hjertet, med fokus på hjertets støtteceller; fibroblastene. TLR9 ble funnet i fibroblaster, og aktivering av denne gav økt produksjon av inflammatoriske stoffer. Videre påvirket TLR9-aktivering fibroblastenes funksjon, ved å redusere deres evne til å dele seg og bevege seg mot et skadeområde.
Ettersom TLR9 finnes uttrykt i hjertet vil tilstedeværelsen av en potensiell TLR9-ligand, som mitokondrielt DNA, kunne påvirke skadeutbredelsen i hjertet som oppstår under et infarkt. I avhandlingens tredje arbeid ble det laget hjerteinfarkt i mus og samtidig aktivert TLR9. Resultatene viste at infarktstørrelsen ikke ble påvirket av TLR9-aktivering under infarkt, men at intervensjonen likevel endret uttrykket av ulike inflammatoriske stoffer og celler.
Resultatene i denne avhandlingen kan antyde at fibroblastene muligens vokter over hjertet ved å regulere immunforsvarets responser. Til tross for at infarktutbredelsen ikke ble endret ved TLR9-aktivering, kan TLR9 være involvert i tilhelingen av hjertevevet etter infarkt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud