Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Elisabeth Vandenberghe, Haematology Department, St. James's Hospital, Dublin, Irland.
- 2. opponent: Førsteamanuensis Lars Helgeland, Avdeling for patologi, Gades Institutt, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge.
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kristian Bjøro, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Disputasleder
Professor Stein Kvaløy, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Hovedveileder
Jan Delabie, Senter for kreftbiomedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
Sammendrag
Lege og forsker Ulla Randen har vist at kronisk kuldeagglutininsykdom skyldes vekst i benmargen av identiske lymfeceller (en klon), og er forskjellig fra sykdommer som hittil er beskrevet.
Kronisk kuldeagglutininsykdom er en sjelden tilstand; kun én av en million får denne sykdommen hvert år. Pasientene har høye nivåer av såkalte kuldeantistoffer i blodet, og når blodet kjøles ned i ansikt, øreflipper og hender ved kuldeeksponering fører disse antistoffene til at de røde blodlegemene klumper seg sammen (agglutinerer). Dette stopper til de små blodårene og gir smerter og kalde, hvite hudområder. Påfølgende prosesser fører til at de røde blodlegemene ødelegges (hemolyseres), og pasientene blir blodfattige (anemiske) og trenger blodoverføring.
Påvisning av en klonal lymfecelleproliferasjon gjør at pasientene kan behandles målrettet mot denne, og i sin avhandling Small B-cell proliferative disorders: Further characterization of novel subtypes har Ulla Randen og hennes medarbeidere vist at ny behandling med kombinasjon av antistoffet Rituximab og cellegiften Fludarabin er effektiv: 21 % av pasientene ble friske, og ytterligere 55% opplevde forbedring av symptomene. Effekten varte i mer enn 5 år.
Randen har også sett på to andre typer av klonale lymfecellesykdommer, monoklonal B lymfocytose og mantelcellelymfom. Hun har for første gang beskrevet patologiske funn i benmargen ved monoklonal B lymfocytose, og har beskrevet en variant av mantelcellelymfom som kunne forveksles med en annen sykdom. Disse studiene er til hjelp i diagnostikk av lymfoproliferative sykdommer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen