Disputas: Hanne Stensheim - Kreftepidemiologi

Cand.med. Hanne Stensheim ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): A registry-based study of cancer and reproduction —fertility after cancer, outcomes in the offspring, and survival of pregnancy-associated cancer

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Gunilla Enblad, Enheten för onkologi, Institutionen för radiologi, onkologi och strålningsvetenskap, Uppsala Universitet, Sverige
  • 2. opponent: Professor Anne Eskild, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Univeristetet i Oslo
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ola Didrik Saugstad, Pediatrisk forskningsinstitutt, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Nina K. Aass, Avdeling for kreftbehandling, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor emeritus Sophie D. Fosså, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Det blir stadig flere kreftoverlevere, og de siste tiårene har det vært økt fokus på  livsforhold etter kreft og seneffekter av kreftbehandling. For unge voksne som har hatt kreft, er barn og familie ofte viktige livsmål, men også en bekymring: «Kan jeg få barn etter kreft? Vil det innebære noen risiko for mine framtidige barn at jeg har hatt kreft? Er det farlig for meg å bli gravid etter kreft?»

Lege Hanne Stensheim har i sitt doktorgradsprosjekt studert disse spørsmålene ved hjelp av nasjonale registerdata. Hun fant at tidligere kreftpasienter har fått barn i mindre grad enn jevnaldrende, med en reduksjon på 26 % for menn og 39 % for kvinner. Men både kvinner og menn som har hatt føflekkreft eller kreft i skjoldbruskkjertelen, fikk barn i samme grad som resten av befolkningen. For eggstokkreft, testikkelkreft og Hodgkins lymfom hos menn hadde behandlingen bedret seg de siste tiårene slik at fertiliteten ble bevart i større grad.

Hanne Stensheim og medarbeidere undersøkte også fødselsutfall for barn av tidligere kreftpasienter, og fant at barn av mannlige kreftpasienter var like friske som resten av befolkningen. Barn av kvinnelige kreftoverlevere hadde økt sannsynlighet for å bli født for tidlig og ha lav fødselsvekt. Hverken mannlige eller kvinnelige kreftoverlevere hadde økt risiko for å få barn med misdannelser.

Avhandlingen «A registry-based study of cancer and reproduction» har vist at kvinner som får kreft i relasjon til graviditet, eller kvinner som blir gravide etter kreft, ikke har større risiko for å dø av kreft enn andre med samme diagnose. Når man så på de enkelte krefttypene, var det en tendens til økt dødelighet for de som fikk føflekkreft under graviditet. De som fikk brystkreft de første seks månedene etter fødsel, hadde større risiko for å dø av sin kreftsykdom. Disse funnene kan skyldes at symtomene på disse kreftsykdommene og kroppslige forandringer under graviditet kan forveksles slik at kreftsykdommen oppdages sent hos disse kvinnene.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud

Publisert 30. mai 2014 13:50 - Sist endret 5. juni 2014 13:35