Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Stefan Lohmander, Skånes Universitetssjukhus, Lund, Sverige
- opponent: Professor Liv Inger Strand, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor John-Anker Zwart, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Kåre Birger Hagen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor May Arna Risberg, Norges idrettshøgskole
Sammendrag
I sitt doktorgradsarbeid Long-term effects of exercise therapy and patient education in patients with mild to moderate hip osteoarthritis har Svege og medforfattere evaluert langtidsresultater av veiledet trening og pasientundervisning for pasienter med hofteartrose. De fant at veiledet trening i tillegg til pasientundervisning på sikt kunne redusere eller utsette behovet for hofteprotesekirurgi, samt bedre selvopplevd funksjon og redusere aktivitetsrelatert smerte.
59 kvinner og 50 menn med radiologisk hofteartrose med milde til moderate kliniske symptomer ble tilfeldig trukket til å delta i 1) et 12-ukers veiledet treningsprogram og pasientundervisning eller 2) kun pasientundervisning. Pasientene ble fulgt opp med kliniske, funksjonelle og selvrapporterte utfallsmål over en oppfølgingsperiode på 29 mnd. I tillegg ble sykdomsprogresjon, uttrykt som gjennomgått hofteprotesekirurgi, evaluert etter 3.6-6.1 år.
Svege og medforfattere fant at pasientene som gjennomgikk veiledet trening i tillegg til pasientundervisning reduserte risikoen for å gjennomgå hofteprotesekirurgi innen 6.1 år med 44 % sammenliknet med pasientene som kun gjennomgikk pasientundervisning. Veiledet trening gav også bedre selvrapportert funksjon og mindre smerter under gange over en oppfølgingsperiode på 29 mnd. Ingen signifikant tilleggseffekt av veiledet trening utover pasientundervisning alene ble avdekket for selvrapportert smerte og stivhet, eller for hoftebevegelighet, muskelstyrke eller gangdistanse.
Svege og medforfattere undersøkte i tillegg måleegenskapene for et spørreskjema for fysisk aktivitet hos pasienter med hofteartrose. Ved å sammenlikne fysisk aktivitet målt ved spørreskjemaet og fysisk aktivitet målt med et aksellerometer fant de at spørreskjemaet ikke gav gyldige data for totalt aktivitetsnivå eller for ulike intensitetsnivåer for den aktuelle pasientgruppen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova